mars 6, 2026

Den store kirkedagen

Kristendommen kom til Jämtland rundt tusenårsskiftet. Den nordligste kjente runesteinen i Skandinavia forteller at Östman sto bak kristningen av Jämtland. Steinen er oppkalt etter funnstedet på Frösön i Storsjøen.

Frösösteinen, datert til årene mellom 1030–1050 AD er et unikt kulturminne fordi den markerer et avgjørende historisk vendepunkt, kristningen av Jämtland. Hendelsen innebar et klart brudd med de gamle, hedenske tradisjonene, skikker som gjennom århundrer hadde preget både liv og tro. Nå overtok kristen norm og praksis.

Overgangen fra hedensk offerkultur til kristen tro var en stegvis prosess. Utviklingen strakte seg over flere hundre år. Kristendommen fikk fotfeste i Sverige gjennom handel, misjonsvirksomhet og kulturell påvirkning fra utlandet.

Kristendommen ble innført ovenfra. Den nye troen ble støttet av konger og stormenn. Olof Skötkonung var den første svenske kongen som lot seg døpe. Overgangen til kristen tro førte til at mange av de gamle hedenske skikkene ble forbudt eller kledd i kristen drakt.

Med opprettelsen av erkebispesetet i Uppsala i år 1164 fikk Sverige sin første katolske kirkeprovins. Da reformasjonen nådde landet på første halvdel av 1500-tallet overtok kongen pavens tidligere posisjon som kirkens overhode. Uppsala-møtet i 1593 ble en viktig milepæl i svensk kirkehistorie. I Uppsala vedtok kirken at den skulle følge Luthers trosbekjennelse.

Kongemakta, de geistlige og stormennene finansierte og la til rette for storstilt kirkebygging. I middelalderen hadde Sverige mer enn 2300 kirker. Det eksisterer fortsatt nesten 1400 slike byggverk. Noen er ruiner, andre fullverdige kirkebygg som brukes hele året. Kirkene ligger spredd utover hele landet.

Området vi besøkte tilhører Härnösand stift. Bispedømmet med rundt 100 forsamlinger (menigheter) har ansvaret for 220 kirkebygg. Härnösand representerer den svenske kirken i landskapene Jämtland, Härjedalen, Medelpad och Ångermanland. Bispedømmets åndelige leder heter Teresia Boström.

I Härnösand finnes det fortsatt 21 kirker, et par kirkeruiner og et kastell fra middelalderen. Tidligere var det opp mot 100 middelalderkirker innenfor de georafiske grensene til det nåværende bispedømmet. Noen av kirkene er mer enn 800 år gamle.

Minst ti ulike pilgrimsruter passerer gjennom Jämtland. St. Olofsleden er trolig den mest kjente. Den starter i Selånger, nær Sundsvall ute ved Østersjøen og ender i Trondheim.

Olofsleden følger deler av ruten Olav Haraldsson reiste tok da han sommeren 1030 returnerte fra eksil i Novgorod, Russland. Kongens mål var å gjenerobre den norske tronen.

Det endte som kjent ikke slik. Olav møtte skjebnen på Stiklestad. Han ble senere helgenkåret av den katolske kirken. Hellige Olav fikk markant betydning for framvekst og utbredelse av kristendommen i Norge og Sverige.

Frøsøsteinen marker en historisk hendelse. Inskripsjonen forteller at Östman, sønn av Gudfast reiste steinen og bygget en bro. Han sto også bak kristningen av Jämtland
Denne kopien av Frøsø-steinen står på Jamtli museum. Frøsøsteinen sto opprinnelig plassert ved sundet mellom Frösön og fastlandet, men ble flyttet til nåværende plassering ved landstingshuset i forbindelse med en brobygging på 1900-tallet. Steinen har et vakkert kors og en lang runetekst som forteller historien om Östman, Gudfast og kristendommen
Frøsø kirke ble bygget på 1100-tallet. Kirken ligger fint plassert med utsikt over Storsjön og fjellene lenger vest. St. Olavsleden passerer Frøsø kirke. Klokketårnets form er typisk for frittstående kirketårn fra Jämtland. Tårnet ble reist i 1754. I tårnet henger Birgitta-klokken fra 1300-tallet. Klokken har fått navn etter adelskvinnen Birgitta fra Vadstena som vissnok skal ha passert Frösön på sin vandring mot Olav den helliges grav i Nidaros (Trondheim)
Maria med barnet. Figuren henger på nordsiden av alteret. Maria var kvinnenes helgen, og det var vanlig at kvinnene plasserte seg på samme side av kirkegangen som Maria. På andre siden av alteret henger en tilsvarende figur av hellige Olof (Olav), kirkens skytshelgen
I en nisje i koret står et relikvieskrin fra 1200-tallet. Alle kirker fra middelalderen hadde et eget relikvieskrin med tilknytning til en helgen. Kirkegjengerne besøkte kirken i håp om å få ta del i helgenens kraft
Døpefont i kalkstein fra 1698. Messingskålen i døpefonten ble laget i Nürnberg rundt 1520. En svensk soldat stjal messingskålen under et opphold i Tyskland. Han angret seg og forærte senere messingsskålen til Frøsø kirke. Messingskålen er vanligvis ikke i bruk, men ble hentet fram til ære for gjestene fra Norge
Alterduken er av lin. Den symboliserer likkledet av lin som Jesus ble svøpt i etter sin død
Den kjente komponisten Wilhelm Peterson-Berger er gravlagt ved den sørlige kirkeveggen ved Frøsø kirke
Näskott kirke fungerte som sognekirke og gravplassen for folket fra Tullus. På nedsiden av hovedkirkegården lå det en mindre gravplass med mange av innbyggere fra Tullus-bygda
Nils Larson (gravsteinen i midten) var bonde og politiker fra Tullus. Larson representerte Jämtland i den svenske riksdagen. Larson, født i 1822, var særlig kjent for å ha jobbet for å bedre forholdene for bøndene i Näskott-området
Lars Olofsson fra Tullus (1787–1843) var far til Nils Larson. Lars handlet sild i Norge og storfugl og vilt i Jämtland. Varene solgte han i byer som Falun, Uppsala og Stockholm.
Inntektene brukte Lars til utvikling av egen gårdsdrift og storstilt utlån av penger. Han etablerte også en «jernfabrikk». På slutten av 1820-tallet representerte Lars Olofsson Jämtland i Riksdagen
Offerdal kirke ble bygd på midten av 1100-tallet. I utgangspunktet som festningskirke. Jämtland var den gang inndelt i kvartaler. Kirkene i Offerdal, Hackås, Sunne og Brunflo fungert som kvartalskirker. I 1766 ble store deler av Offerdal kirke revet. Den nye og mer moderne kirken var fire ganger så stor som den gamle
Aspås middelalder ble mest sannsynlig bygget på 1200-tallet. Kirken nevnes første gang i kilder fra 1316. Til tross for protester fra domkapitlet i Härnösand ble middelalderkirken revet i 1840. I dag står kun den vestlige gavlen igjen som et minne om en svunnen tid. Aspås nye kirke ble reist i forbindelse med rivingen av middelalderkirken
Kyrkås gamle kirke er en godt bevart rektangulær hallkirke med kun 70 sitteplasser. Kirken er blant de minste i Jämtland. Takstolene i skipet er datert til 1545. Kyrkås gamle kirke ble erstattet av en ny og større kirke på 1840-tallet. I 1844 ble klokketårnet, gårdsmuren og mye av kirkens inventar solgt på auksjon. Døpefont, prekestol og altertavle ble heldigvis overført til den nye kirken
En billedvev fra steinkirken i Kyrkås oppbevares nå i Jamtli museum. Billedveven som regnes som en av Sveriges eldste tekstiler er datert til perioden 990-1160. Billedveven ble fram til 1840-tallet brukt som klede på kirkens alter
 
St.Olavsleden passerer Brunflo kirke og kastell. Det er fortsatt noen dagsmarsjer til Trondheim
Tettstedet Brunflo ligger 16 kilometer sørøst for Østersund. Brunflo kan by på en kirke og et kastell fra 1100-tallet. Det er delte meninger om kastellets funksjon. Enkelte hevder at det 9 ganger 9 meter firkantede tårnet fungerte som forsvarsverk under krigene på 1600-tallet. Kastellet har en høyde på 30 meter
Marieby kirkeruin. Det har vært kirke på denne plassen i mist 500 år. De eldste delene av bygningen er trolig fra 1300-tallet
Marieby kirke ble bygget i gotisk stil. Den fikk kor og tårn av tre på 1600-tallet. I 1876 brant de brennbare delene av kirka ned. Det skal ha vært en hellig kilde på stedet. Kilden bar navnet til Maria
På sommeren arrangeres det utendørs gudstjeneste i kirkeruinen i Marieby. På kirkegården så vi taket på en liten kjeller. I tidligere tider oppbevarte man de døde i kjelleren fram til frosten slapp taket i jorda på vårparten. I gode gamle dager ble menn og kvinner gravlagt hver for seg. Mennene i den sørlige delen av kirkegården, kvinnene mot nord. De rike og mer betydningsfulle fikk sitt siste hvilested innendørs
Historien vil ha det til at Sunne kirke og kastell ble bygget i 1178. Kong Sverre Sigurdsson beseiret samme vinter en bondehær fra Jamtland i et slag på isen utenfor Andersön i Storsjøen. Mer sannsynlig er det nok at det var erkebiskopen i Uppsala som sto bak byggeprosjektet. Kirken ble bygget av kalkstein og granitt. De innvendige veggene var dekket av kalkmalerier
Denne gravhellen lå tidligere i midtgangen i Sunne kirke. Graven under hellen huset minst seks prester og flere av deres nære slektninger. Gravplaten ble bestilt av prestene Lundell og Staff i 1697. Den øvre delen av steinen er viet Lundell, den nedre forteller om livet til Staff
Sunne kirke hadde også et eget kastell. Tårnet ble ødelagt av et lynnedslag i 1731. Både kirke og kastell ble deretter stående å forfalle. Da den nye kirken i Sunne ble reist på 1830-tallet forsynte man seg villig med stein fra kirke og kastell
Hackås kirke ligger på tettstedet Hov i Hackås kommune. Navnet Hov antyder at kirken ble plassert på et tidligere hedensk kultsted. Steinkirken fra slutten av 1100-tallet er den eneste bevarte apsiskirken i Nord-Skandinavia
Apsiskirker regnes som den eldste kirketypen i Sverige. Den halvsirkelformede forlengelsen, apsis, huser sakristiet. Over apsis ser vi et middelaldersk tønnehvelv. Over det tidligere koret i kirken finnes en original takkonstruksjon fra 1100-tallet. Den er utformet etter samme prinsipp som takene i de norske stavkirkene. Hackås kirke hadde tidligere et vesttårn i stein.
Klokketårnet i tre er fra 1752. Svenske klokketårn ble ofte plassert uavhengig av kirkebygget. Klokketårnet var et landemerke i bygda. Klokka i tårnet ble brukt i forbindelse med gudstjenesten. Den markerte tiden og kunne også varsle om viktige hendelser
Hackås var et viktig stoppested på Olavsleden. Fra kirken regner man åtte dagers vandring til Trondheim. Kirkens skytshelgen var hellige Margareta. Veggmaleriene inne i kirken fra 1270-tallet regnes som de eldste bevarte kalkmaleriene i Norrland. Maleriene skildrer Margaretas død
Oviken gamle kirke er også fra middelalderen. Byggeår er ukjent. Det flotte røde kirketårnet ble oppført tidlig på 1750-tallet
Marby gamle kirke er trolig fra 1300-tallet. Kirken ble etter hvert for liten for kirkelyden. En ny og større kirke ble bygget på 1860-tallet
Mattmar kirke er fra 1300-tallet. Det sto tidligere enn eldre stavkirke på samme sted. Kirkengården har vært i bruk siden 800-tallet. Mattmar kirke har plass til 150 personer
Pilgrimssofaen, hvilebenk for slitne pilgrimer ved Duved kirke. Turen fra Sundsvall til Trondheim er på 580 kilometer. Det tar litt over en måned å gå hele distansen
Merkestolper for St.Olavsleden så vi både her og der. Det gikk vandringsstier på kryss og tvers i Jämtland. Leden passerer gjennom skog, over fjell, langs innsjøer, små bygder og historiske steder. Denne stolpen sto plassert ved Semlan i Bleckåsen

Kilder:

https://www.pilegrimsleden.no/pilegrimsledene/st-olavsleden

https://www.svenskakyrkan.se/historik

https://www.svenskakyrkan.se/harnosandsstift/pilgrimsleder-i-harnosands-stift

https://www.svenskakyrkan.se/harnosandsstift

https://www.svenskakyrkan.se/platser

Informasjonsmateriell fra stedene vi besøkte

Diverse artikkelsider i wikipedia