av «Da skal himmelriket være lik ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke». Matt 25,1-3
På Norheim, et steinkast nord for Avaldsnes står fem høye bautasteiner. De står plassert der Karmsundet er på sitt smaleste, og er i dag godt skjult under Karmsundbrua.
De fem bautasteinene på Nordheim bærer navnet «De fem dårlige jomfruer». Navnet henviser til lignelsen om brudepikene i bibelen (Matt 25,1-13). Bautaene var tidligere del av en trekantet gravhaug. En bauta var plassert i hvert hjørne av haugen, de to andre sto nær midten. I 1901 ble gravhaugen åpnet. I ei røys av steiner fant man rester fra et likbål. Kremerte beinrester av et menneske var plassert sammen med fem bjørneklør i et kar av bronse. Innhold ble datert til første halvdel av 300-tallet AD (yngre romertid). Bronsekaret viste seg å stamme fra de romersk områdene i dagens Tyskland.
Slike trekanta stjerneformasjoner kan ha fungert som et bilde på det norrøne verdenstreet Yggdrasil. Bautaene i trekantens sentrum utgjorde selve trestammen, tre røtter strakte seg ut til bautasteinene i hjørnene, og deretter videre ut til tre ulike verdener. Æsenes verden med brønnen Urdar, og rimtussenes verden ved kilden til vett og visdom, Mimes brønn. Den tredje rota endte ved brønnen Kvergjelme i Nivlheim. Kvergjelme var fylt med ormer som alle gnagde på trerota. Gnagingen truer med å ødelegge Yggdrasil.
Fra den stjerneforma steinsettinga på Norheim er det fri sikt til kirkestedet på Avaldsnes med bautaen Jomfru Marias synål. Synåla er en av flere store steinstøtter i et opprinnelig bautaanlegg som besto av minst tre, kanskje så mange som fem store bautasteiner. Da Olavskirken ble bygget ble den plassert midt mellom disse steinene.
Bautasteinen Jomfru Marias synål, står på sitt opprinnelige sted, lent inntil nordvegg. Den er en av landets høyeste bautasteiner, om lag 7,2 meter høy. Spissen på steinen ender kun få centimeter fra kirkeveggen. Et gammelt sagn forteller at menneskene vil oppleve dommens dag den dagen steinen berører kirkeveggen.
Til tross for navnet, den store bautaen ble trolig reist til ære for erkeengelen Mikael, den med mest rang etter jomfru Maria. I eldre kristentid var Mikael den som ledet sjelene inn til doms, veide dem og avgjorde hvem som skulle få komme inn i himmelriket. Runeinnskriften under var synlig på bautasteinen fram til 1600-tallet. Feiltolking av runene på steinen kan rett å slett ha bidratt til at man endte opp med å hedre en annen person enn det som var tilsiktet.
Sør for kirken står restene av en annen bautastein. Steinen er kjent i skriftlige kilder fra middelalderen. Opprinnelig plassering er ikke helt avklart, men forskerne tror at den sto nær stedet den står i dag. Steinen var høy, trolig et par meter høyere enn Jomfru Marias synål. Bautaen ble ødelagt i en brann i 1698. To deler av steinen er bevart.
Skriftlig eldre kilder antyder også at en tredje stein sto plassert noen skritt nord for Jomfru Marias synål. Steinen ble beskrevet som ”enorm”. Den veltet en gang før 1841 og ble liggende knust inne på kirkegården. I dag finnes det ikke kjent rester etter denne bautaen.
Under en restaureringsjobb rundt årtusenskiftet avdekket håndverkerne rester av en fjerde bauta under pilgrimsdøra. Steinen ble muligens fjernet da kirken skulle bygges. Toppdelen av en annen bautastein ble nylig funnet inne i kirkegårdsmuren. Den var merket med kors og årstallet 1711, og kan ha vært i bruk som gravstein. Denne steinen er i dag plassert på kirkegården.
Anlegg med minst tre og kanskje inntil fem bautasteiner ved Olavskirken blir dermed en klar parallell til ”De fem dårlige jomfruer” på Norheim.
Enkelte fellestrekk er karakteristiske for plasseringen av slike steinansamlinger i landskapet. Mange av dem ligger ved viktige ferdselsårer og/eller nær store gårder med særskilt maktposisjon i samfunnet.
Lokalhistoriker Heming Skre etablerte allerede på 1930-tallet en teori der han påpeker at det kan være forbindelse mellom flere av stedene med store bautasteiner på nordsiden av Karmøy.
Avaldsnestrekanten er en rettvinkla trekant som trer fram på kartet dersom det trekkes rette linjer mellom bautasteinene på Nordheim, synåla på Avaldsnes og et tredje punkt lokalisert ved en av bronsealderhaugene på Reheia. Skre mente at det tidligere også må ha stått store bautasteiner på Re.
Teoriene ser steinstøttene som en del av et større system som i førkristen tid knytter kulthandlinger sammen med naturfenomener, liv og død. Steinsirklenes orientering mot sol, måne og stjerner kan være et bindeledd mellom astronomi, religion og gudeverden. Enkelte mener også at bautaene gjerne er en del at intrikat religiøst kalendersystem.
