av Ytterst på Hareidlandet ligger den lille bygda Hjørungavåg. Fram til 1897 het stedet Liavåg. Lokale entusiaster klarte den gangen å endre stedsnavnet til Hjørungavåg.
En gang i fjern fortid skal ladejarler, dansker og jomsvikinger ha utkjempet et svært blodig slag her ved Sulafjorden på Sunnmøre. Basert på noe usikre kilder dateres tidspunktet til år 986.
Håkon Sigurdsson (Håkon Jarl) styrer Norge som underkonge på vegne av den danske kongen. Danskene har på denne tiden kontroll over det sentrale østlandsområdet, mens Håkon Jarl regjerer fra Trøndelag og sørover langs vestlandskysten.
Til tross for en posisjon der han formelt sett er underlagt den danske kongen, opptrer jarlen stadig mer som en selvstendig og egenrådig hersker. Det er mer enn danskekongen kan tolerere. Det er på tide å sette den norske regenten skikkelig på plass.
Foranledningen til slaget skildres i Heimskringla. Det er gravøl for danskekongen Harald Gormsson Blåtann. Harald og lederen for leiesoldatene hans fra Jomsborg i Vendland, småkongen Strut-Harald er begge døde.
Det skjenkes og drikkes. Den nye danskekongen, Svein Tjugeskjegg hever begeret til ære for sin døde far. Han avgir løfte om å erobre England før tre år er gått.
Strut-Haralds sønn Sigvald lar seg rive med og proklamerer høylytt «at innen tre år skal også Norge erobres». Den litt vel mektige ladejarlen skal fjernes fra makten.
Våren 986 setter en danskledet styrke støttet av jomsvikinger kursen mot nord. Ved Hjørungavåg på Sunnmøre møter de en stor norsk leidangflåte anført av Håkon Jarl. Håkon støttes av sønnene Svein og Eirik. Nordmennene har om lag 180 skip, dansker og jomsvikinger stiller med en styrke på 60 skip.
Slaget starter, det bølger det fram og tilbake. Invasjonsstyrken har til å begynne med stor framgang, og nordmennene taper terreng. Et væromslag bidrar til at krigslykken snur. Jomsvikinger og dansker drepes, fordrives eller tas til fange. Norsk selvstendighet er igjen sikret, og danskekongen trekker seg ut av Norge (for en periode).
Slaget ved Hjørungavåg blir en milepæl i norsk historie, og startpunkt for en ny tid. For første gang skapes det bevissthet om et norsk folk, en norsk nasjon og en selvstendig norsk stat.
Det er også første gang vi hører at den sjømilitære forsvarsorganisasjonen leidangen tas i bruk. I slaget deltar bønder fra Trøndelag og Møre og Romsdal. Leidangen fungerer som en skatt, eller avtale mellom riksstyrer og folket, en «verneplikt» for alle frie menn.
Det har vært stor uenighet om den geografiske plasseringen av slaget. Minst sju mulige lokasjoner har blitt lansert, blant annet Hjørundfjorden, Hjørungavåg og Ørstafjorden.
Temperaturen i debatten har til tider vært heftig. For sunnmøringene er historien rundt slaget ved Hjørungavåg viktig for egen ære og identitet. Siste ord i saken er neppe sagt.
