av På vei ned fra Monte kom vi forbi en hage der man dyrker bananer, en liten bananplantasje. Her drev eieren på med nyplanting av bananplanter.
Bananplanten er en stor urt som minner om en palme. Den trives i ett belte langs Ekvator. I Funchal dyrkes bananer i hagene på samme måte som nordmenn har plommer og epler i sine hager. Bananplantene krever godt med sol og varme, og trives best i ett belte fra sjøen og opp til omtrent 250 meter over havnivå.
Når morplanten har gitt avling kuttes den ned til omtrent en meter over bakkenivå. Dette bidrar til at avleggerne – de unge bananplantene får nok næring og ikke tørker ut. Dersom de kuttes kortere vil avkommet tørke ut og dø. Morplantene er uten frø, og nye bananplanter oppstår i form av rotskudd. Dette gir i neste omgang ett uttall nye småplanter rundt «mor». De fleste fjernes, men noen få får mulighet til etablering på egen vokseplass. Det var dette arbeidet som pågikk da vi var på besøk i hagen.
Bananplantene gir frukt når de er to år gamle. De har kun en høstesesong før plantene fjernes og destrueres. Fra klasene høstes tar det omtrent en måned før de er spisbare. På større plantasjer henges det blå plastikk rundt klasene når de er klare for levering til butikk. Dette for å beskytte bananklasene mot skader og insektangrep.
Madeirabananene er en del mindre enn de bananene vi er vant til i Norge, og ellers i Europa. På grunn av den korte lengde går Madeirabananer kun til innenlandsk forbruk, det er ingen eksport.
De første bananene ble importert til Norge i 1909. Årlig spiser hver nordmann omtrent 100 bananer. På Madeira er det som hjemme i Norge, bananer som er for korte eller har litt avvikende form er ikke salgsvare, og blir heller gitt bort til venner og kjente.
Da vi beveget oss rundt mellom plantene i hagen fikk vi tips om at bananplanten avgir sterk farge til klær. Fargen er vanskelig å fjerne.
