av Erasmus Roterodamus (1466-1536), en av vår tids mest betydningsfulle humanister ble født i Gouda i 1466. Erasmus var som så mange andre i egen tid et uektefødt barn. Faren var katolsk prest, moren legedatter. Erasmus tilbrakte barneårene i Gouda sammen med moren. Han tok senere utdannelse i Deventer og Hertogenbosch.
Nød og fattigdom tvang ham i kloster. Han skulle senere jobbe som prest og geistlig sekretær. Stillingen som sekretær hos biskopen muliggjorde studier innen litteratur, gresk og latin. Erasmus studerte først i Paris, senere i Oxford i England. Som en av de store europeere ble han etter datidens standard en bereist globetrotter med opphold i mange europeiske land. I løpet av karrieren tjenestegjorde han både hos kong Henrik VIII (England) og keiser Karl V (Det tysk-romerske riket).
Erasmus av Rotterdam ble humanistenes lederskikkelse. Han ofret seg for studiet av kristendommens eldste kilder, av kirkefedrene og bibelen. Interessen for antikkens mestre og deres skrifter førte til at Erasmus og flere av de andre humanistene begynte å studere skriftene på det språket de opprinnelig var skrevet på. Humanistene utviklet en tekstkritisk skole og mente at de ved å gjenopprette tekstenes opprinnelige «rene form» også ville gjenoppdage «antikkens virkelige lærdom» og de kristne tekstenes «sanne innhold». I 1516 oversatte Erasmus deler av bibelen fra gresk til latin. Oversettelsen ble viktig som støtte for Martin Luther da han fra 1520-årene og fram til sin død i 1546 arbeidet med å oversette begge testamentene fra gresk til det tyske folkespråket.
Mange oppfatter humanistene som en forløper til reformasjonen. Erasmus var forsiktig innstilt til reform. Det var i spørsmålet om den «frie vilje», i valget mellom frelse eller fortapelse det skulle komme til brudd mellom lutheranere og Erasmus av Rotterdam. I begynnelsen var både Luther og Erasmus positive til hverandre. Etter hvert skal det oppstå stor grad av avstand mellom dem. Humanistene skulle fokuserte på menneskeverdet og de menneskelige evnene i motsetning til Luthers objektiv på synden og menneskenaturens elendighet. Gjennom studier og utdanning ønsket humanistene å gi allmenndannelse og oppdragelse til folket. Bruddet mellom Luther og Erasmus var endelig i 1525.
Erasmus supplerte bibeloversettelse med tekstkritiske kommentarer. Dette skulle både påvirke Luthers syn på den hellige skrift og senere bli gjenstand for andre kirkepolitiske konsekvenser. Humanister som Erasmus så for seg at de sannhetene som framkom gjennom tekstkritikk ville bli mottatt med takknemlighet av dem som hadde ansvaret for lærens renhet. Han ble i stedet møtt med intoleranse og forstokkethet. Kirkens mangler framsto nå trolig enda klarere for han.
Gjennom brev og skrifter spredde han sin lærdom utover hele Europa. Trykte utgaver av brevene ble til ett verk på elleve bind, skriftene ble til tre bind. I religiøse stridigheter sto Erasmus som representant for moderasjon og kompromiss, en egenskap som på sikt medførte at han ble isolert av begge de stridende partene. Kritikken medvirket likevel til å undergrave kirkens autoritet. I 1559 ble Erasmus skrifter satt på indeks, en liste over forbudt lesning.
Erasmus av Gouda (Rotterdam) døde i Basel i 1536.
Erasmus er EU sitt program for utdanning og opplæring. Det ble opprettet i 1987, og er i dag verdens største utdanningsprogram. Målet med Erasmus er at studenten skal få mulighet til å bo i et annet land, lære et nytt språk, tilegne seg nye arbeidsmetoder, opparbeide internasjonal erfaring og bli kjent med en annen kultur. Målsetting er å støtte opp om høyere utdanning og gjøre Europa til et attraktivt område for høyere utdanning.
Kilder:
Aschehougs verdenshistorie, bind 10
Store norske leksikon
Steinar Bagge, Europa tar form
