av I noen av bodene på markedet selges byens kjente sirupsvafler. Gouda har også en egen vaffelfabrikk. Stroopwafel eller siroopwafel er det nederlandske navnet på to tynne og harde vafler med et lag sirup imellom. De er runde i formen og har et karakteristisk rutemønster. Størrelsen var i utgangspunktet 10 centimeter. I dag produseres de gjerne både i større og mindre størrelser enn dette. Sirupsvaflene selges både på markeder og i ordinære butikker.
På slutten av 1700-tallet flytter en ny familie til Gouda. Det er den tyske strømpehandleren Wilhelmus Kamphuizen og kona hans. De etablerte da strømpehandel i byen. Rundt 1803 overtar sønnen Pieter Willem strømpevirksomheten etter foreldrene. Men tidene er dårlige, og rundt år 1810 gir han seg med strømpesalg og satser i stedet på produksjon og salg av kjeks. Pieter Willem utvikler rundt år 1810 en særegen oppskrift. Den nyutviklede kjeksen besto av to vafler med sirupsfyll. Dette ble starten for Kamphuizens sirupsvafler.
Vaffelen ble raskt en slager i Gouda. I 1829 etablerte Pieter Willem et skikkelig kjeksbakeri. Ved hans bortgang i 1833 ble oppskrift og kjeksbakeri videreført til neste generasjon. Nye generasjoner overtok produksjonen og videreutviklet bedriften. Da Cornelis Martinus Kamphuizen døde i 1969 ønsket ingen av barna hans å overta virksomheten. Kona drev bedriften videre en periode, men etter hvert valgte hun å selge den tradisjonsrike bedriften. Kamphuizen vaffelfabrikk og den hemmelige oppskriften ble da solgt til lokale investorer. Bakeprosessen er i dag helautomatisert.
I Goudas egen vaffelfabrikk er det både mulig å prøvesmake og lære mer om historien og prosessene rundt Stroopwafel. Før i tiden ble vaffelen gjerne laget av det man hadde tilgjengelig. Smuler, deigrester og sirup. Den ble gjerne kalt fattigmannskjeks. Dagens vaffel lages av mel, smør, brunt sukker, gjær, melk og egg. Ferdigstekte vafler deles på midten mens de fremdeles er varme. En av sidene smøres med sirup før de to flatene atter føyes sammen igjen.
