av I år feirer vi nasjonalt lovjubileum. Det er 750 år siden Norge som et av de første landene i verden fikk et eget landsdekkende lovverk. Startskuddet for jubileet fant sted på slottet i Oslo i slutten av januar 2024.
Vi har tatt turen til Nasjonalbiblioteket i Oslo. Nasjonalbiblioteket presenterer historien om Landslova av 1274 og den norske kongen Magnus Lagabøte gjennom utstillinga «Med lova i hånd».
Magnus VI Håkonsson Lagabøte ble født i Tunsberg i 1238. Han var sønn av det norske kongeparet Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter. Som andremann i arverekkefølgen var ikke Magnus tiltenkt noen rolle som konge. I etterkant av brorens død ble Magnus utpekt som ny tronfølger. Han overtok tronen ved farens bortgang i 1263. Magnus Lagabøte var konge fram til sin død i 1280.
Norge hadde også lovverk før 1274. Landskapslovene kan spores tilbake til vikingtiden. De utviklet seg gradvis gjennom hundrevis av år. Norge var inndelt i fire regionale lovområder, Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. På tinget møtte opptil flere hundre bønder. De løste tvistemål, avsa dom og laget nye lover. En lagmann ledet forsamlingen. Lagmannen presenterte saken som i etterkant ble drøftet av forsamlingen. På tinget ble man dømt av likemenn.
Kristen tro og rett (den såkalte kristenretten) ble vedtatt av Olav II Haraldsson på Moster i 1024. Med innføringen av kristendommen ble Norge en del av det religiøse – og kulturelle fellesskapet i Europa. Kristenretten (etter hvert omtalt som St. Olavs lov) la grunnlaget for at middelaldermenneskene kunne leve gode kristne liv. Den la premissene for hverdagslige leveregler knyttet til fødsel, ekteskap, gravferd, helligdager og faste. Kristenretten ble i likhet med andre nye lover innlemmet i landskapslovene.
For kongemakta framsto de desentraliserte lagtingene som et tungrodd system. Monarken måtte selv reise mellom tingene for å forhandle med bøndene om nye lover. Kongen ønsket et lovverk som dekket hele riket.
Fram til nå hadde både lover og kongesagaer overlevd som en del av den norrøne muntlige tradisjonen. Innføringen av Landslova ble sterkt påvirket av kristendommen og det skrevne ord. Det ble nå vanligere å skrive både religiøse og sekulære tekster ned på pergament av dyrehud.
Landslova kombinerte nye tanker med gammel lov og sedvane. Landskapslovene utgjorde grunnlaget i det nye lovverket. Landslova var inndelt i ni bolker med totalt 220 kapitler og mer enn 1000 lovregler. Lova ga kongen makt og rett til å straffe, bøtelegge og kreve skatt av befolkningen.
Landslova påvirket livene til vanlige mennesker. Mannhelgbolken vernet om liv og eiendom, arvebolken om arv og ekteskap, odelsbolken om jordeiendom og kristendomsbolken om kristen tro og kongemakt. Lova var praktisk, kom raskt i bruk og løste både små og store oppgaver i samfunnet. Lova skilte i liten grad mellom høy og lav, rik og fattig. Alle var like for lova.
Landslova ble først vedtatt på Frostatinget. Det skjedde i 1274. Senere ble lova i tur og orden vedtatt på de tre andre lagtingene. Alle de gamle lagtingene skulle fra nå av dømme etter de samme lovene. Landslova dekket dermed hele kongeriket.
I margen på boka finnes mange små kommentarer nedtegnet av Guttorm og andre lagmenn som fulgte etter ham. Notisene skulle hjelpe leseren til å tolke og finne fram i boka. Eksemplaret har sitt opphav i Norge fra ca. 1325 og eid av Det kongelige Bibliotek, Danmark
Det nye lovverket la grunnlaget for en sterk norsk stat. Med innføringen av Landslova brakte kong Magnus det norske samfunnet et steg videre. Vanlige folk fikk en stemme i det rettslige og politiske livet. Kvinner, barn og fattige fikk også rettigheter. Kong Magnus var en konge med omtanke for de svakeste i samfunnet.
Verdigrunnlaget i lova skapte tillit, trygghet og identitet. Trygge og rettferdige rammer bidro til at folk respekterte regler og lover. Landslova la på mange måter grunnlaget for det politiske systemet vi har i Norge i dag. Det norske folkestyret ble tuftet på et lovverk med gyldighet for oss alle.
Landslova ble i egen samtid ansett som et unikt rettshistorisk verk. Den ble fungerende lovverk i hele det norske riket, med unntak av Island. Ikke bare fastlands-Norge, men også på Færøyene, Shetland, og Orknøyene.
Magnus Lagabøtes landslov kom til å forme livet til vanlige nordmenn i mer enn firehundre årene. Landslova ble først lagt til side da den ble avløst av Christian V lov i 1687.
Det er bevart 39 fullverdige manuskripter av Landslova fra middelalderen. I tillegg til disse om lag 50 mindre deler, såkalte fragmenter. Alle er skrevet på norrønt språk.
Kilder:
Sunde, Jørn Øyrehagen, Magnus Lagabøtes landslov, Store norske leksikon
Gisle, Jon, Landskapslov, Store norske leksikon
Viken, Øystein L. Idsø, Lagting, Store norske leksikon
H.K.H. Kronprinsregentens tale ved åpningen av Landslovjubileet, www.kongehuset.no
Informasjonsmateriell fra utstillinga «Med lova i hånd», faglig tilrettelagt av Jørn Øyrehagen Sunde og Ole-Albert Rønning Nordbø, Nasjonalbiblioteket i Oslo
