oktober 4, 2024

Verdens flotteste skute

«Velkommen om bord i en av verdens flotteste skuter! Det er ikke mange igjen som kan måle seg med henne, hverken i størrelse, skjønnhet eller egenskaper».

Slik lyder det i introen til «Håndbok for Christian Radich». Etter to dager om bord på skuta må jeg jo si meg enig. Dette må være en av de flotteste seilskutene som fortsatt eksisterer.

Norge har tre eksisterende skværriggere. I tillegg til Christian Radich har også Sørlandet og Statsraad Lehmkuhl tre master.

Kun de to første er fullriggere. Statsraad Lehmkuhl” er en bark fordi den ikke har skværseil på masta i akterenden.

På vei opp for å sette seil
Ut på en av rærne for å løsne seilfestene
Hele gjengen er på plass. Denne råa er om lag 20 meter over dørken
Der var bramseilet også på plass. Det løses ut fra omtrent 30 meters høyde

Tilbake til Christian Radich. Skuta er oppkalt etter en mann med samme navn. Simeon Christian Wilhelm Radich var grosserer, rittmester og trelasthandler med base i Kristiania.

Han var opprinnelig fra Fredrikshald. Som medeier i trelastfirmaet Thurmann & Radich hadde han trolig både direkte og indirekte stor nytte av seilskuter og skipsfart.

Radich døde barnløs i 1889. Få år tidligere hadde han donert 90 000 kroner til byggingen av ei seilskute som skulle fungere som skoleskip. Kravet til brukerne av pengene var at skuta skulle bære hans navn. Slik ble det.

Komite for skoleskip ble opprettet så tidlig som i 1877. Samme år kjøpte komiteen sitt første skip, Lady Grey.

Foreningen Oslo Skoleskip ble opprettet i 1881. De overtok eierskapet til Lady Grey. Skipet ble nå omdøpt til Christiania. Skoleskipet Christiania var i foreningens tjeneste til 1902 og ble skrotet påfølgende år.

Plattformen er en mellomstasjon for videre klatring oppover i masta
Ovenfra og nedover henger bram-, mers-og stumpseil
Her har også bergineseilet (truseseilet kommet på plass på kryssmasta)
Enhver sjømann blir opplært til å passe seg for disse. Widowmakers på engelsk, skalleknusere på norsk. Får du en slik i hodet er det «game over»

En brigg med to master med navnet Statsraad Erichsen ble neste skoleskip. Den fungerte som opplæringsarena for unge gutter fra 1902 til 1937. Statsraaden gikk til opphugging så seint som i 1962.

I 1916 kjøpte stiftelsen skipet Transatlantic. Planen var at skipet skulle fungere som skoleskip. Det skulle også døpes om til Christian Radich i tråd med trelasthandlerens føringer.

Det var på dette tidspunktet krig i Europa. Transatlantic ble solgt med solid økonomisk gevinst etter kun å ha vært i stiftelsens tjeneste i kun et år.

Salget av Transatlantic og rentene fra donasjonen til trelasthandler Radich la grunnlaget for byggingen av et nytt skip. Framnæs mekaniske verksted fikk oppdraget. Marineoffiser Christian Blom laget byggetegningene til skuta.

Christian Radich er ikke et treskute. Både master og skrog er av massivt stål. 5. februar 1937 ble Christian Radich sjøsatt. Første prøvetur fant sted 17. juni samme år.

I 1939 tok Christian Radich turen til verdensutstillingen i New York. Toktet til USA fikk solid pressedekning og gjorde skuta kjent.

Så kom krigen til Norge. Tyskerne nyttet først Christian Radich som losjiskip. Skipet fikk røff behandling av okkupantene. Skuta ble deretter ført til Flensburg i Tyskland som krigsbytte. Et bombeangrep i 1944 førte til havari.

I 1947 ble skuta ble hevet og slept tilbake til Norge. Skipets skjebne var lenge uviss. Opphugging eller restaurering var to av flere mulige utfall. Det endte med det siste. Christian Radich ble restaurert på Framnæs mekaniske verksted i 1947.  

I etterkant av ny sjøsetting ble Christian Radich raskt en kjendis. Skuta fikk sentral rolle i filmene «Vi seiler» fra 1947, «Windjammer» fra 1957 og i BBC-serien «Onedin-line» som herjet norske og internasjonale tv-skjermer på 1970-tallet.

Båten har ikke bro. Den som fører skuta står ute på dekket og styrer med roret etter oppgitt kompasskurs. Innendørs i det som kalles bestikket finner vi gjerne både kaptein og styrmann.
Christian Radich er godt utstyrt med alle mulige tekniske innretninger som radar, samband, nødpeilesendere, AIS osv. Fra Vågen i Stavanger gikk turen ut byfjorden, mellom Rennesøy og Mosterøy og videre sør av Karmøy. Kartet på bildet viser posisjon, skipets kurs, andre båter, skjær, øyer og oljeinnstallasjoner.
Vi nærmer oss Shetland og Lerwick. Det er full aktivitet i mastene når seilene nok en gang skal fires
Etter at vi hadde passert nordspissen av Shetland måtte skuta ta ei kuvending. I løpet av et par-tre timer braste man rærne og justerte seilføringen slik at skuta snudde om og på ny hadde kursen sørover mot Lerwick

I tillegg til deltakelse i store seilaser som Tall ships race, filmer, representasjon for myndigheter og næringsliv har hovedoppgaven til skuta vært det den egentlig ble bygget for. Som skoleskip. Intensjonen har vært å gi ungdom praktisk og teoretisk erfaring og kunnskap om livet på sjøen.

I skipets operative periode som skoleskip (1937-1998) fikk omtrent 17 000 ungdommer sin sjøfaglige utdanning på Christian Radich.

I perioden 2005-2015 var skipet i den norske marinens tjeneste. De siste årene har skuta og stiftelsen livnært seg med salg av turer til reiselystne nordmenn (og utlendinger) og gjennom opplæringsprogrammet Windjammer.

Christian Radich’s egen venneforening ble opprettet i 1984. Skuta har fram til denne dag gjort en betydelig innsats innen opplæring, ungdomsarbeid og som internasjonal ambassadør for Norge.

La oss håpe det kan være slik i mange år framover. For de av dere som liker sjølivet, har et snev av sosiale kompetanse og tåler å ta i et tak kan en tur med Christian Radich så absolutt anbefales. 

Kilder:

www.lindbergsalmanac.no

www. radich.no, håndbok for Christian Radich