Sagaen om Magnus den hellige – nordmenn på tur

Jeg tok turen innom Tingwall. På Shetland var Tingwall et sted, «et allting», der vikingene ordnet opp i innbyrdes konflikter og vedtok lover. På Orknøyene er Tingwall i dag et gårdsbruk og en fergekai.

Tingwall på Orknøyene kan også ha vært et tingsted i gamle dager. Hvis du tar fergen fra Tingwall, vil du først ankomme øyene Wyre og Rousay, før fergeturen avsluttes på Egilsay.

Tingwall er et fascinerende sted, hovedsakelig fordi det er det nærmeste punktet på Mainland til stedet hvor jarlen Magnus Erlendsson ble myrdet i 1117. Det er også et viktig knutepunkt på pilegrimsleden som strekker seg fra Egilsay til Kirkwall.

Vi må tilbake til Torfinn Sigurdsson, jarlen som grunnla det første bispesetet på Orknøyene. Torfinn hadde to sønner, Pål og Erlend, begge med etternavnet Torfinnson. Da faren døde i 1064, ble både Pål og Erlend jarler på Orknøyene, Shetland og Katanes. De skulle styre farens gamle rike i omtrent 30 år.

Samarbeidet mellom brødrene var imidlertid ikke uten problemer. Skottekongen Malcolm III presset på fra sør for å få kontroll over jarlenes område. Brødrene hadde et godt forhold til den norske kongen, Olav Kyrre, som støttet jarlene. Som gjenytelse ønsket han kongelig overhøyhet over øyene i vest.

De interne utfordringene var vanskeligere å løse, og jarlenes rike ble til slutt delt i to. Pål fikk Katanes og de vestlige delene av øyene, mens Erlend styrte den østlige delen av Mainland og øyene lenger nord. Pål og Erlend fikk hver sin sønn. De skulle arve fedrenes posisjon som jarler på øyene. De to fetterne het Håkon Pålsson og Magnus Erlendsson.

I Norge hadde Magnus Berrføtt overtatt tronen etter faren Olav Kyrre. Magnus Berrføtt ønsket full kontroll over øyene i vest, helst uten et styre av jarler. Under et Vesterhavstokt i 1098 tok Magnus Berrføtt Pål og Erlend Sigurdsson til fange. Begge ble fraktet til Norge, og etter kort tid var de begge døde.

Magnus Berrføtt utnevnte deretter sin egen sønn, Sigurd Magnusson (Jordsalfare), til ny jarl på Orknøyene. Samtidig tvang kongen Håkon med seg til Norge. Magnus Erlendsson klarte å flykte sørover til det skotske fastlandet.

I 1103 falt Magnus Berrføtt i Ulster i Irland. Sønnen Sigurd forlot Orknøyene og reiste hjem til Norge hvor han overtok tronen etter faren. De første årene regjerte han Norge i et samkongedømme med brødrene, Øystein og Olav.

Da Sigurd Magnusson forsvant, tok Håkon Pålsson raskt kontroll over områdene i vest. Magnus Erlendsson vendte også hjem fra landflyktighet. Han gjorde krav på sin arvemessige del av riket. Da Håkon nektet, fikk Magnus støtte av den norske kongen Øystein Magnusson. Håkon måtte motvillig gi Magnus hans del av riket.

Forholdet mellom de to jarlene var svært dårlig. Det oppsto til stadighet uroligheter og uoverensstemmelse. I påsken 1117 ble Håkon og Magnus enige om et forliksmøte på Egilsay øst av Mailand. Møtet endte med at Magnus ble drept. Det var Håkon Pålsson som sto bak drapet.

Magnus ble gravlagt på Egilsay. I årene etter gravlegginga skjedde det jærtegn og undere ved Magnus grav. Graven ble åpnet, levningene flyttet og etter hvert skrinlagt nær alteret i Kristkirken på Birsay. Magnus ble kanonisert til helgen av paven i 1135.

16.april som var Magnus sin dødsdag, og 13. desember, den dagen levningene ble flyttet til Birsay, ble begge helligdager i den katolske kirken. Den hellige Magnus ble også Orknøyenes skytshelgen.

Kristkirken på Birsay var Orknøyenes første bispesete. I 1137 ble bispesetet flyttet til Kirkjuvágr lenger sørøst på Mainland. Relikvieskrinet med levningene fulgte med på flyttelasset sørover. Samme år startet Magnus Erlendsson’s nevø, Ragnvald Kale Kolsson byggingen av en katedral til ære for Magnus i Kirkjuvágr. Kirken fikk navnet St. Magnus katedral. Kirkjuvágr heter i dag Kirkwall.

I etterkant av drapet gjorde Håkon bot for syndige handlinger ved å dra på pilgrimsferd til Roma og Palestina. Tilbake kom en forandret mann. Håkon avgikk ved døden i 1122. Den siste tiden han levde innstiftet han nye lover og skapte fredelige forhold på øyene. Sagaen omtaler han nå som en godt likt mann.

Jeg kom meg aldri til Egilsay. Oppholdet på Orknøyene var for kort til at jeg kunne bruke en halv dag på turen over til stedet hvor Magnus ble drept på Egilsay. Et minnesmerke og en kirkeruin fra middelalderen markerer retterstedet.

De markerer også startpunktet på ei pilgrimsrute fra Egilsay via Tingwall til Evie på fastlandet. Leden går deretter til Birsay, Dounby, Finstown, Orphir før den ender opp i Kirkwall. Turen er totalt på 89 kilometer. Den følger samme rute som Magnus sine levninger reiste i årene 1135-1137.