av Neolittisk tid er en historisk periode som markerer overgangen fra et jeger-samler samfunn til et samfunn basert jordbruk, husdyrhold og mer permanent bosetning. Vi kaller perioden for bondesteinalder, eller yngre steinalder. Tiden preges av befolkningsvekst og utvikling av nye verktøy.
Skara Brae i Bay of Skaill på vestsiden av Orknøyene er en 5 000 år gammel forhistorisk bosetning. I 1850 og i 1924 herjet voldsomme stormer over Orknøyene. Da uværet la seg kom flere steinhus til syne i nærheten av stranden. Utgravinger på 1850-tallet og på slutten av 1920-tallet avdekket 8-10 steinhus som lå i en klynge. 50-100 personer kan ha bodd på stedet.
Skottland har i dag kun fem arvesteder på Unesco’s verdensarvsliste. I 1999 kom Skara Brae, Maeshowe, Ring of Brodgar og The standing stones of Stennes med på listen under fellesnavnet «Heart of Neolithic».
På Skara Brae reklamerer de med at vi nå «besøker en veldig godt bevart plass som faktisk er ekstremt gammel». Den er til og med eldre enn de egyptiske pyramidene og Stonehedge i England. På det tidspunktet da Skara Brae ble etablert kan Orknøyene ha vært et maktsentrum i Europa. Skara Brae skal være den best bevarte neolittiske landsbyen i Nord-Europa.
I tillegg til selve steinalderbosetningen omfatter besøkssenteret en innendørs utstilling og et rekonstruert hus . Det er også mulig å ta seg en tur innom herskapshuset, Skaill house på eiendommen til mannen som i sin tid gjenoppdaget Skara Brae.
De enkle bygningene ligger i ei liten klynge. Små stier går mellom husene. Noen av husene har et dekke som beskyttelse mot vær og vind. Klyngetunet la grunnlaget for et nært og tett fellesskap mellom menneskene som levde der. Landsbyen slik som den framstår i dag ble trolig etablert for 4 600 år siden. Den eldste delen av landsbyen kan ha blitt etablert 300-500 år tidligere.
Husene er laget av tørrmurt stein. Det er ikke brukt av mørtel. Veggene som gjerne er opp mot to meter i tykkelse består av en ytre og en indre vegg. Veggene gjør husene både vann – og vindtette. Hulrom inne i veggene fungerte som lagerplass for verdifulle objekter eller i noen tilfeller som toalett.
Husene hadde tak, men man vet lite om hvordan takene var oppbygd. I sentrum av hvert hus lå det et ildsted. Takene må ha hatt en lysåpning. Den fungerte også som avsug for røyk fra ildstedet. Torv, tørka tang, drivtømmer, tørka husdyrgjødsel og bein av hval og sel kan ha blitt nyttet som brensel. Alle husene har samme utforming.
Husene har små innganger. De er gjerne bare 1,5 meter høye. Folkene som levde her på Skara Brae var nok noen centimeter lavere enn i dag. Men de var ikke halvannen meter høye. Små døråpninger skulle hindre varmetap. Døråpningen kunne lukkes med ei plate av stein. På det viset kunne husets eier sikre seg selv og sine nærmeste et snev av privatliv.
Det som gjør Skara Brae mest spesielt er alle møblene inne i husene. Bord, stoler og senger ble laget av skiferplater. Steinplater fungerte også som romdelere. Mange av steinene inne i husene er dekorert. Utsmykkingen kan bestå av alt fra «kruseduller» til dypere og mer forseggjorte mønster.
På den vestre enden av anlegget ligger en pæreformet bygning. Den skiller seg fra de andre boenhetene. Dette var trolig en arbeidsplass. Under utgravingene på 1920-tallet ble det avdekket store mengder steinfragmenter på gulvet i bygningen. Rester av flint og den lokale steinen chert. Verktøyene som steinaldermenneskene laget ble blant annet brukt til å skjære i materiale av bein.
Ingen vet hvorfor bosetningen gikk til slutt gikk til grunne. Stormer kan ha fylt husene med sand? Smittsomme sykdommer kan ha tatt livet av dyr og mennesker? Boforholdene kan ha blitt så tette at de yngste menneskene valgte å vandre ut og forlate landsbyen. Spørsmålene er mange, og et godt svar vil man trolig aldri få.
Kilder:
Skara Brae, www.wikipedia.org
Neolittisk tid, www.wikipedia.org
Official guide to Skara Brae, Historic Environment Scotland, 2022
