For fred og rettferdighet – nordmenn på tur

På adressen Carnegieplein 2 i hjertet av Haag ligger ligger Vredespalais, på norsk bedre kjent som Fredspalasset. Den enorme bygningen i nyrenessansestil ble innviet i 1913.

Slutten av 1800-tallet ble en blomstringstid for fredsbevegelser både i Europa og Amerika. Politiske spennnger og trusseler om krig førte til at 26 stater på initiativ av tsar Nicolai II i 1899 sendte representanter til en stor internasjonal fredskonferanse her i Haag. Den første Haagkonferansen tok for seg nedrustning og juridiske problemstillinger. Det ble raskt klart at det internasjonale samfunnet hadde behov for en felles arena der man kunne diskutere løsninger på større og mindre konflikter.

Grunnsteinen til Fredspalasset ble lagt ned under den andre fredskonferansen i 1907. 44 nasjoner var representert. Den nederlandske kongefamilien, finansmannen Andrew Carnegie og en gruppe med internasjonale jurister, politikere og pasifister var alle til stede da bygget ble formelt åpnet 28. august 1913.

Carnegie Foundation eier og administrerer Fredspalasset. Fredspalasset skal bidra til å skape fred og rettferdighet. I Haag skal nasjonene komme sammen for å skape fredelig løsninger på kompliserte konflikter. Gjennom årene har Fredspalasset fungert som vertskap for mange viktige rettssaker og konferanser.

Fredspalasset huser i dag flere viktige institusjoner:

Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie, Cour permanente de justice internationale er i dag historie. Den ble opprettet av Folkeforbundet i 1920. Den behandlet 31 saker fram til den i 1945 ble erstattet av FNs internasjonale domstol (ICJ). En av disse sakene var den betente konflikten mellom Norge og Danmark om suvereniteten over verdens største øy, Grønland. Danmark brakte i 1933 Grønlandssaken inn for den den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag og Norge tapte saken på alle punkter.

Den internasjonale domstolen, Cour internationale de justice fungerer i dag som FNs juridiske hovedorgan. Vedtekter og organisering er i hovedsak de samme som hos forløperen, den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie. ICJ ble opprettet i 1945 og har som oppgave å løse rettslige tvister mellom stater. Fram til i dag har ICJ behandlet rundt 190 saker. Dette er saker som gjelder grensetvister, konflikter knyttet til økonomiske ressurser, miljøbeskyttelse, folkemord, og retten til asyl.

Den internasjonale domstolen består av 15 dommere som alle har blitt valgt for et åremål på ni år. De utnevnte dommerne representerer alle ulike juridiske systemer. Det er et viktig poeng at dommerne ikke skal representere eget hjemland i embetsperioden. På forespørsel fra generalforsamlingen eller sikkerhetsrådet kan ICJ fungere som rådgivende organ innen folkerettslige problemstillinger.

Den internasjonale voldgiftsdomstolen, Cour permanente d’arbitrage ble opprettet i forbindelse med Haagkonvensjonen i 1899. Den ble revidert i 1907. Domstolen er ikke en fast domstol. En liste med navn på aktuelle voldgiftsdommere står til rådighet for partene i forbindelse med tvistemål. Dommerne er ikke fysisk plassert i Haag, og kun et fåtall av dem vil noen gang fungere som dommer for voldgiftsdomstolen. Saksmengden er egentlig så liten at domstolen nærmest bare eksisterer formelt sett. Voldgiftsdomstolen behandler på frivillig basis internasjonale tvister. Voldgiftsdomstolen har bidratt til å forankre ideen om internasjonal rettspleie. Som den første av de juridiske institusjonen i Haag behandlet voldgiftsdomstolen mange viktige saker i forkant av opprettelsen av de andre domstolene.

Fredspalassets bibliotek regnes i dag som et av de mest prestisjefylte bibliotekene innen egen disiplin. Biblioteket har spesialisert seg på litteratur innenfor offentlig og privat internasjonal rett. Samlingen omfatter publikasjoner knyttet til internasjonal politikk og diplomatiets – og fredsbevegelsens historie. De mest dyrbare eiendelene omfatter gamle trykte verker av Hugo Grotius og Erasmus av Rotterdam. Fredsfilosofene som på 1500- og 1600-tallet bidro til den første spede starten på utviklingen av folkeretten.

Folkerettsakademiet i Haag, Académie de droit international er et institutt for studier innen folkerett og internasjonal privatrett. Folkerettsakademiet ble etablert i 1923. Institusjonen arrangerer hvert år sesongbaserte kurs innenfor folkerett og international privatrett. Anerkjente akademikere, praktikere og diplomater står for forelesningene.