april 3, 2025

KL Płaszów

KL Płaszów var en arbeids-og-konsentrasjonsleir sør i Kraków. Leiren er uløselig knyttet til krigsforbryteren Amon L. Göth, leirens leder fra 1943 til 1944. Göth var viden kjent for mishandling og drap av fanger.

Amon L. Göth ble født i Wien i 1908. Han var 17 år da han ble antatt som medlem i ei nazistisk ungdomsgruppe. I årene framover mot krigen gikk Göth gradene i nazipartiet. I 1942 fikk han en sentral rolle i operasjon Reinhard og etableringen av utryddelsesleirene Sobibór, Bełżec og Treblinka.

På begynnelsen av 1943 fikk Göth ansvaret for byggingen av den 200 dekar store arbeidsleiren i Płaszów. Leiren ble anlagt i et område med to gamle jødiske kirkegårder. Płaszów ble reist av tvangsarbeidere.

Da ghettoen i Kraków 13-14 mars 1943 ble rensket for jøder sto leiren i Płaszów klar til å ta imot de som var i stand til å jobbe. Jødebarna og de arbeidsuføre innbyggerne ble enten direkte likvidert eller overført til Auschwitz.

Göth hadde også en sentral rolle i forbindelse med likvideringen av Szebnie konsentrasjonsleir sørøst for Kraków. Høsten 1943 beordret Göth at 2000 fanger skulle henrettes ved masseskyting i Dobrucowa-skogen nær leiren. I begynnelsen av november 1943 ble nesten 3000 innsatte fraktet med tog til Auschwitz. Forsyningene og de resterende fangene endte opp i Płaszów.   

Amon Göth var også medansvarlig for likvideringen av ghettoen i Tarnów. Ved krigens start hadde ghettoen mer enn 40 000 jødiske innbyggere. Utrensningene fant sted fra juni til september 1943. Rundt 10 000 jøder fra Tarnów ble sendt til Płaszów som slavearbeidere. De overflødige ble transportert med tog til Bełżec eller Auschwitz.

KL Płaszów var en arbeidsanstalt. Leiren leverte arbeidskraft til steinbrudd og fabrikker i nærområdet. Flesteparten av de internerte var polske jøder. Til tross for at leiren var tilrettelagt for menn, var antallet kvinner og barn svært høyt. Disse hadde liten sjanse til å overleve. Det harde arbeidet og de kummerlige forholdene bidro til at mange innsatte døde av sult og sjukdom. Dødsraten i leiren var høy.

Det verserer mange skrekkhistorier om Amon Göth. Mannen var trolig psykopat. Göth startet gjerne arbeidsdagen med å avrette én fange. På sin første dag som leirkommandant tok han livet av to jødiske politimenn. Hundene hans, Ralf og Rolf, var opplært til å rive mennesker i filler, og de ble gjerne sluppet løs på fangene.

Bagateller som eskalerte bidro til fatale følger for de involverte. En jødisk leirkokk ble skutt fordi suppen han serverte var for varm. Göth kunne skyte fanger fra vinduet eller terrassen på huset sitt. Mange av henrettelsene var vilkårlige. Represalier mot familiemedlemmer og medfanger var normal prosedyre ved brudd på leirens reglement.

Płaszów hadde rundt 600 fangevoktere. Disse tok hånd om rundt 25 000 innsatte. Fangehverdagen var preget av frykt, sult, håpløshet og hardt arbeid. Vokterne drev fangene hardt, og det var små muligheter for å overleve.

Płaszów fungerte også som transittleir. Rundt 150 000 mennesker passert gjennom leirsystemet de to årene den var i drift. Ukentlig transporterte lastebiler nye fanger inn fra nærområdet.

I Hujowa Górka, et høydedrag i utkanten av leiren endte mange av fangene livet gjennom massehenrettelser. De ble først avkledd, deretter skutt. Likene ble kastet i massegraver. På begynnelsen av 1944 ble levningene gravd opp og kremert. Det er anslått at rundt 10 000 mennesker ble henrettet i Płaszów. 

I mai 1944 fikk Göth ordre om å internere 10 000 ungarske jøder i Płaszów. For å rydde plass ble det bestemt at barna i leiren skulle deporteres til Auschwitz. Der ble de avlivet i gasskammerene. Sommeren 1944 gikk det flere større transporter fra Płaszów til Auschwitz og de andre utryddelsesleirene i nærområdet.

I september 1944 måtte Göth fratre som kommandant i Płaszów. Han ble siktet for tyveri av jødisk gods og brudd på interne forskrifter. Etter krigen ble Göth dømt av polsk rett og funnet skyldig i overgrep mot menneskeheten. Den 13.september 1946 endte Amon Göth’s dager i galgen i Montelupich-fengselet i Kraków. Asken ble dumpet i Wisła.

I filmen Schindler’s liste fra 1993 skildres Amon Göth av den amerikanske skuespilleren Ralph Fiennes. Oskar Schindler hadde flere ansatte som var bosatt i Płaszów.

Leiren ble rensket og tømt for folk kun få dager før den røde armé frigjorde Kraków-området 20. januar 1945. I dag er Płaszów et naturskjønt friområde omkranset av bybebyggelse. Amon Göth’s bolig, Szary Dom er det eneste byggverket som fortsatt står igjen fra krigen. Flere minnesmerker er reist i området.

Tyske soldater heiser det tyske rikskrigsflagget (bildet er fra en utstilling om Kraków og krigen i Schindler-museet)
Konzentrationlager (KL) Płaszów. Göth’s bolig lengst nede i bildet (bildet er fra en utstilling om Kraków og krigen i Schindler-museet)
Den eneste gjenværende bygningen fra den tidligere leiren er Göth’s bolig, Szary Domh
Brakkeanlegget i KL Płaszów (bildet er fra en utstilling om Kraków og krigen i Schindler-museet)
Nazistene anla leiren på hellig grunn. Det lå allerede to jødiske gravplasser inne på det som etter hvert ble et leirområde. Denne gravsteinen er til minne om Sara Schenirer, lærer og grunnlegger av en skole i Kraków for jødiske jenter
Til minne om den første kollektive henrettelsen i Kraków 10.september 1939
Til minne om tusenvis av ungarske jødiske kvinner med midlertidig opphold i Płaszów før de ble henrettet i Auschwitz
Henrettelse ved henging var Göth’s foretrukne avrettingsmetode (bildet er fra en utstilling om Kraków og krigen i Schindler-museet)
Det gigantiske steinmonumentet i Płaszów-parken har fått navnet «Monument til ofrene for fascismen»
Monumentet hedrer alle ofrene som døde i Płaszów konsentrasjonsleir. Steinkolossen ble reist i 1964
Bauta til minne om 40 polske politifolk som ble henrettet i Płaszów i 1943-44
Utryddelsesleirer, konsentrasjonsleirer og byer med ghetto i Polen

Kilder:

Kraków-Płaszów concentration camp, https://en.wikipedia.org/wiki/Krak%C3%B3w-P%C5%82asz%C3%B3w_concentration_camp

Plaszow, https://pl.wikipedia.org/wiki/Plaszow

Amon Göth, https://en.wikipedia.org/wiki/Amon_G%C3%B6th

Informasjonsmateriell fra minneparken