Emalia – nordmenn på tur

Oskar Schindler var en tysk nazist, krigsprofitør og industripersonlighet, mest kjent for å ha reddet mer enn 1200 polske jøder fra henrettelse og død ved å gi dem arbeid og tilhold i egne fabrikker under andre verdenskrig.

I 1982 ga forfatteren Thomas Keneally ut boken, Schindlers Ark. Om lag ti år senere kom filmen Schindlers liste, regissert av Steven Spielberg. Boka og filmen forteller historien om Schindler og Kraków-jødene.

Schindler vokste opp i en katolsk, sudettysk familie i byen Svitavy i dagens Tsjekkia. Faren eide en bedrift som drev med gårdsmaskiner, og Oskar valgte å ta læretiden sin der. Etter å ha sluttet hos faren, tok han kurs og jobber i andre bransjer.

Da han returnerte til hjemplassen, gikk han nok en gang inn i farens virksomhet. I 1928 giftet han seg med Emilie Pelzl. Paret flyttet inn hos Oskars foreldre og ble boende der i flere år. Tidlig på 1930-tallet ble farens bedrift slått konkurs, og Oskar ble gående arbeidsledig i et års tid.

Etter hvert skulle unge Schindler engasjere seg som agent og spion for Abwehr, det tyske militære etterretningsvesenet. I 1935 meldte han seg inn i Sudetendeutsch Partei og fire år senere i det tyske nasjonalistiske partiet, NSDAP. I årene fram mot andre verdenskrig samlet han informasjon av militærstrategisk og logistikkmessig interesse for den tyske etterretningen. Han ble flere ganger arrestert av tsjekkiske myndigheter, for deretter å bli sluppet fri igjen.

Schindler ønsket å dra økonomiske veksler på medlemskapet i NSDAP. I oktober 1939 flyttet han til Kraków. Tyske styrker hadde allerede invadert og nedkjempet det polske forsvaret. I Kraków hadde nazistene startet elimineringen av den jødiske befolkningen. Eiendom og eiendeler ble videresolgt til tyskere. Schindler fikk nå muligheten til å leie fabrikken Rekord Ltd. Fabrikken fikk navnet Deutsche Emaillewaren Fabrik (DEF). På folkemunne, Emalia.

Ved oppstart hadde Emalia et par hundre ansatte. Kun et fåtall av disse var jøder. Målsetningen om billig arbeidskraft førte til at Schindler valgte å akselerere rekrutteringen av jøder til fabrikken. Emalia skulle produsere gryter og kokekar for det tyske forsvaret. Schindler måtte overbevise sentrale myndighetspersoner om at produksjonen ved Emalia kom til å bli viktig for den tyske krigsinnsatsen, og at bruken av jødisk arbeidskraft var avgjørende for profitt og lønnsom drift.

I mars 1943 ble Kraków-ghettoen likvidert. Flere tusen jøder ble internert i Płaszów, og et tilsvarende antall drept i gatene. Schindler var selv vitne til grusomhetene, og det han så, berørte ham dypt. Fra da av ble profittjag og økonomisk fokus erstattet av humanitære mål. Så mange som mulig måtte reddes fra folkemordet.

Flere av de ansatte var internert i Płaszów. Der var levekårene elendige. Ved å bruke dialog og bestikkelser klarte Schindler å forhandle fram en avtale med Płaszów-leirens ledelse om bygging av en underleir for jødene i tilknytning til egen fabrikk. Schindler-leiren skulle huse egne ansatte, samt rundt 450 jøder fra nærliggende fabrikker. I Emalia-leiren fikk arbeiderne mat, husrom og vesentlig bedre levekår enn i Płaszów.

Schindler brukte mye av tiden på svartebørshandel. Noen av varene han kjøpte endte opp som innsatsfaktorer i fabrikken, andre ble brukt til å bestikke kontakter i Abwehr og NSDAP. Når arbeidere ble truet med deportasjon, gikk Schindler mellom og krevde fritak for dem.

Høsten 1944 ble Schindler informert om at tyskerne planla å stenge ned alle fabrikker som ikke var direkte involvert i våpenproduksjonen. Krigen var på hell, og nazistene startet deporteringen av krigsfanger mot vest. Amon Göth besluttet at de gjenværende Płaszów-jødene skulle sluses videre til Auschwitz.

Schindler ønsket å flytte fabrikken til Brněnec i Tsjekkoslovakia, og endre produksjonen fra kokekar til krigsammunisjon. Med hjelp fra egne ansatte og bistand av Göths sekretær, Mietek Pemper, fikk Schindler utarbeidet listen med navnene på de 1200 jødiske arbeiderne som skulle følge med til fabrikken i Brněnec.

I oktober forlot 700 mannlige Emalia-arbeidere Kraków. Samtidig ble 300 kvinnelige Płaszów-jøder videresendt til Auschwitz-Birkenau. Schindler måtte bestikke leirkommandant Rudolf Höss for å få dem frigitt. Han sørget også for at ytterligere 3000 jødiske kvinner fra Auschwitz ble frigitt for arbeid i Sudetenland.

Flere hundre vognlass med råvarer og maskiner ble fraktet til Brněnec. Den nye fabrikken ble et skalkeskjul der våpenproduksjonen ble holdt på laveste mulige nivå. For å dempe eventuelle mistanker valgte Schindler å bestikke SS-vaktene slik at de skulle holde god avstand til fabrikkområdet.

Schindler tilbrakte mye tid i Kraków. De neste månedene skulle han bruke siste rest av egen formue på bestikkelser og svartebørshandel. Det ble viktig å skaffe mat og klær til arbeiderne. Kona var blitt værende i Brněnec. Hun tok hun hånd om syke arbeidere samtidig som hun forsøkte å skaffe til veie mat.

Den 7. mai 1945 var krigen over. Nazistene som hadde hatt oppsynet med fabrikken sto klare til å likvidere arbeidsstokken. Schindler klarte å forhindre dette. Selv sto han og kona sto på bar bakke. De var uten økonomiske midler. Som ettersøkt nazist var det viktig å komme seg bort. Ekteparet flyktet vestover mot Bayern. I 1948 søkte de American Jewish Joint Distribution Committee om refusjon av mer enn 1 million dollar. De fikk kun en tilbakebetalt en liten del av summen.

I 1949 emigrerte Oskar og Emilie til Argentina. Få år senere gikk virksomheten konkurs. Schindler forlot kona og returnerte til Vest-Tyskland. Han mislyktes med nye prosjekter. For å overleve takket han ja til økonomisk støtte fra jødiske venner og hjelpeorganisasjoner.

Schindler og kona Emilie Pelzl mottok flere priser for sitt humanitære arbeid under andre verdenskrig. Oskar Schindler døde i 1974. Han ble gravlagt i Jerusalem.