Norges lengste fjord, Sognefjorden, strekker seg omtrent halvveis inn i landet. Innerst deler den seg i sju mindre fjordarmer. Mot nord i Lustrafjorden, Sogndalsfjorden, Årdalsfjorden og Fjærlandsfjorden. Mot øst og sør i Lærdalsfjorden, Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden.
Det lille tettstedet Lærdalsøyri, plassert innerst i Lærdalsfjorden, fungerer som administrasjonssenter i Lærdal kommune. Kommunen er vidstrakt og grenser til hele ni andre kommuner.
Lærdalselvi, som følger dalføret ned mot fjorden, regnes som en av landets aller beste lakseelver. Kunnskapssenteret Norsk Villakssenter er lokalisert på Lærdalsøyri. De omkringliggende fjellområdene byr på gode muligheter for jakt, fiske og friluftsliv.
De gunstige klimaet gir gode vilkår for frukt og grønnsaker. Den lave nedbørsmengden kunne vært en utfordring, men gjennom århundrene har bøndene løst dette ved å bruke vann fra elva til vanning.
I tillegg til landbruket utgjør Lærdal sykehus, treindustrien og turismen viktige hjørnesteiner i det lokale næringslivet. Kommunen er en betydelig aktør innen kraftproduksjon. Flere store og små vannkraftverk, med Borgund som det største, står for en samlet årlig energiproduksjon på rundt 1360 gigawattimer.
Dalføret har alltid vært en livsnerve for transport. Før veiene kom til helt på slutten av 1700-tallet, gikk man til fots eller med kløvhest over fjellet. Da kongeveien over Filefjell var ferdigstilt, kunne handelsfolk og bønder fra Østlandet endelig frakte varer med hest og kjerre ned til Sognefjorden.
Der sjø møter land vokste det fram en handelsplass, Lærdalsøyri. Her møttes folk fra de indre bygdene på Østlandet og fiskerbøndene fra Vestlandet. På Øyri ble det byttet og handlet med varer som fisk og salt, lin og hamp, hud og skinn, jern og korn, tobakk og brennevin, samt tjære, never, talg, smør, tretrau og møbler. Handel med hester og andre dyr var også viktig.
Omlandet var stort, og over tid utviklet markedet i Lærdal seg til en kulturell smeltedigel, kjent for handel, dans og felespill. Allerede i 1596 fastsatte kongen åpningstider og påla markedet å holde åpent i åtte dager.
Tidlig på 1800-tallet opplevde Lærdalsøyri en betydelig vekst i folketall og næringsliv, drevet fram av nye fjellveier og økende handelsaktivitet.
Mot slutten av århundret avtok veksten. Innbyggertallet hadde sunket i takt med utvandringsbølgene til Amerika. Med åpningen av Valdresbanen i 1906 og Bergensbanen i 1909 tok jernbanen gradvis over varetransporten. Det ble ikke lenger nødvendig å krysse over fjellet for å handle i Lærdal. Det årvisse markedet hadde blitt avviklet allerede i 1852.
Lærdal kommune har kun 2200 innbyggere. Aministrasjonssenteret i Lærdalsøyri består av en nyere, moderne del som omslutter området av verneverdige gamle trehus. Her er vi på vei gjennom den moderne delen av bygdaNostalgi og hageprakt i «nye Lærdalsøyri»Helt nede ved sjøen, på Løytnantsbrygga, ligger disse vakre, gamle sjøhusene. Tidligere lå Lærdalsøyri nærmere Lærdalsfjorden, men utfylling med steinmasser fra vannkraft- og tunnelutbygging har flyttet sentrum flere hundre meter bort fra fjordenTrehusmiljøet i i den gamle delen av Lærdalsøyri stammer fra 1700- og 1800-tallet, og består av 161 trebygninger. Området er vernet, og noen av husene er også fredetDen eldste trehusbebyggelsen stammer fra slutten av 1700-tallet. Stuer med ett rom og en etasje kaltes gjerne strandsitterstuer. Stuene ble bygget uten skorstein. I røykestuene ble røyken ledet ut av rommet gjennom en liten åpning, en såkalt ljoreI 1971 vedtok Lærdal kommune reguleringsplan for området. Den la til rette for vern av om lag 160 bygninger. Både Norsk kulturråd og Riksantikvaren har senere gitt økonomisk og faglig bistand til planarbeid for områdetEi koselig liten stue. Om lag 65 av husene i trehusmiljøet fungerer som boligerGamle trehus og flammer er en dårlig kombinasjon. Lærdalsøyri opplevde ødeleggende branner både i januar 2014 og i juni 2025. I dag er det installert sprinkleranlegg i mange av trehuseneFra 1830-åra ble Øyri påvirket av arkitekturen i Bergen. Det ble vanligere med byhus med valma tak, utskjæringer og forseggjort listeverkEn lokal bygdesnekker, Anders Bondehagen sto trolig for oppføringen av flere av bygningene i det verneverdige og unike trehusmiljøetDen urbane empirestilen bidro til å gi Lærdalsøyri særpreg. På bildet ser vi Lærdalsøren hotell, bygget i 1880. Hotellet ligger i hovedgata, Øyragata18. januar 2014 brøt det ut brann i den nye delen av Lærdalsøyri. Det var tørt, minimalt med snø og kraftig vind. Brannen spredte seg raskt vestover mot området med gammel bebyggelse. Ingen menneskeliv gikk tapt, men 17 bolighus og 25 andre bygninger brant ned. Tre verneverdige og et freda hus ble totalskadet i brannenDenne flotte bygningen fungerer idag som post-og telemuseumTrehusbebyggelsen på Lærdalsøyri er en viktig del av den norske kulturarvenLærdalsøren tok seg nok bedre ut for «fine» herrer og fruer på tur fra Bergen og KristianiaFra 1800-tallet fikk strandsitterstuene avlsøning av to nye hustyper. Den ene med en etasje, den andre med halvannen etasje. Begge hustypene rommet stue, kjøkken og soverom (kammers)Små gatestubber greiner seg ut fra hovedgata. På rekke og rad står de der, større og mindre hus med fargerike og frodige hageflekkerSanden pensjonat ble etablert i 1897. Stedets minste «hotell» har bare seks rom. Mange av husene på Øyri var høye og smale i fasongen. Det var også den gang viktig å utnytte plassen best muligFlere av hotellene ble oppført i sveitserstil. Naturlig nok strekker de seg over den øvrige bebyggelsen. Lindstrøms hotell består i dag av flere elegante bygninger. Jørgen Christian og Birgitte Marthea Lindstrøm fra Bergen etablerte sitt første hotell i Lærdalsøyri i 1845. Hotellet skrøt av å ha gitt husrom til Norges første bilturist. Nederlenderen Petrus Scheltemer Beduin overnattet på Lindstrøm hotell 3. september 1901. Han og følget var på vei fra Kristiania til LærdalRundt 1850 lå nærmere 60 naust og sjøboder nede ved fjorden. De var bygget i tømmer, kledd med panel, og plassert med gavlen vendt mot sjøen. Opprinnelig fungerte de som naust, men ble etter hvert tatt i bruk som handelsboder. I andre etasje, på det som lærdølen kaller loftet, ble det innredet beboelsesrom
av 
