Sverrestigen – nordmenn på tur

Fra kirkene ved Borgund slynger det seg gamle tråkk, stier og veistubber på kryss og tvers gjennom kulturlandskapet. I middelalderen fantes det fire hovedveier som bandt landet sammen. Den viktigste gikk mellom Oslo og Nidaros. De tre øvrige, som alle fulgte en øst-vestlig retning, var slepene over Hardangervidda samt ferdselsveiene gjennom Røldal og Lærdal.

Et stykke av veien gjennom Lærdal strekker seg fra Borgund stavkirke til Husum. I middelalderen utgjorde dette den naturlige rideveien gjennom dalen. Veistykket stiger slakt oppover fra kirkene i Borgund, flater deretter ut, og heller til slutt kraftig nedover mot Husum. Stigen har fått navn etter Sverre Sigurdsson, kongen som styrte Norge fra 1177 til 1202.

På 800-tallet skal den østnorske småkongen Halvdan Svarte ha passert dalen på vei fra Valdres til Sogn. Over to hundre år senere, i 1023, reiste Olav Haraldsson motsatt vei da han dro østover på kristningsferd. Øystein Haraldsson og Magnus Erlingsson fulgte samme ferdselsåre gjennom Lærdalen i henholdsvis 1157 og 1183.

Sverres saga skildrer hvordan kongen og hans følge i 1177 kom i åpen konfrontasjon med lokale bønder da de passerte gjennom Borgund-traktene. Etter å ha mottatt varsel om et mulig bakholdsangrep, valgte kongen å unngå direkte møte. I stedet tok de en omvei og overfalt bøndene bakfra. Noen ble drept, mens resten flyktet.

Allerede på 900-tallet stilte landskapslovene krav til vedlikehold av ferdselsveiene. Med innføringen av Landslova ble det etablert felles regler for veihold i hele riket. Loven fastslo at allmannsveien, den såkalte tjodgata, skulle ha en bredde tilsvarende lengden av et langspyd. Det var bøndenes ansvar å sørge for at veien til enhver tid var farbar. Ved inspeksjon, kalt baugreid, kunne bøndene ilegges bøter dersom veien ikke oppfylte den lovpålagte standarden.

Sverrestigen var trolig den viktigste farbare veien gjennom dalen frem til Vindhella-veien overtok en gang på 1600- eller 1700-tallet. I dag inngår begge veistykkene i den rundt 100 kilometer lange Kongevegen, som strekker seg fra Lærdalsøyri over Filefjell til Vang i Valdres.