Magnus Gabriel De la Gardie – nordmenn på tur

Magnus Gabriel De la Gardie (1622–1686) hadde nære bånd til både Läckö slott og Lidköping. Han kom fra en innflytelsesrik svensk adelsslekt og hadde gjennom livet flere sentrale militære og politiske posisjoner. Etter studier i Uppsala og Leiden, samt et opphold i Frankrike, vendte han tilbake til Sverige og deltok i Torstensonskrigen (Hannibalfeiden) i årene 1643–45.

Magnus Gabriel De la Gardie fikk tidlig dronning Kristinas gunst, noe som åpnet veien for både høye embeter og omfattende forleninger. I 1647 giftet han seg med Maria Eufrosyne av Pfalz, søster til Karl X Gustav. Paret fikk elleve barn, men bare tre nådde voksen alder.

Magnus Gabriel De la Gardies karriere tok et tydelig oppsving da han ble utnevnt til fransk ambassadør og senere til riksråd. I 1653 mistet han dronning Kristinas gunst og ble suspendert, men fikk tilbake sine posisjoner da Karl X Gustav overtok tronen.

Magnus Gabriel De la Gardie tjenestegjorde som general i Tyskland under trettiårskrigen. Deretter fulgte flere tunge embeter, blant annet som generalguvernør, riksmarskalk, riksskattmester og kansler for Uppsala universitet. Etter flere uheldige militære beslutninger mistet han kongens tillit i 1657.

Magnus Gabriel De la Gardies maktposisjon ble styrket da Karl X Gustav døde etter bare seks år på tronen. Han ble utnevnt til rikskansler og ledet formynderregjeringen for den unge Karl XI i mer enn ti år.

Da Karl XI ble myndig, tok han et hardt oppgjør med statsmennene som hadde styrt i hans mindreårighet. Formynderrefsen og reduksjonen på 1680‑tallet innebar både et politisk-juridisk ansvarliggjøringsoppgjør og en omfattende inndragning av len og donasjoner fra adelige familier.

Magnus Gabriel De la Gardie ble som en av Sveriges største jordeiere særlig hardt rammet. Han mistet sin politiske innflytelse og måtte avstå de fleste av sine mange slott og eiendommer. De la Gardie døde i 1686 og er gravlagt i Varnhems klosterkirke.