Sigfrid var et engelsk munk og prest som kom til Skandinavia rundt år 1000. Han skal senere ha virket som misjonsbiskop i både Norge og Sverige. Snorre omtaler en misjonær ved navn Sigurd som arbeidet under Olav Tryggvason. Han kan også ha kommet til Norge noe senere, samtidig med Grimkjell, biskopen som var knyttet til Olav Haraldsson.
Adam av Bremen skriver om en Sigafridus som skal ha virket i Norge, Götaland og Svealand, mens islandske og norske kilder nevner en biskop Sigurd som døpte Olof Skötkonung og døde i Växjö. Kildene er både mange og sprikende og gjør identiteten til Sigurd/Sigfrid uklar.
Västergötlands bispedømme, dagens Skara, regnes som Sveriges eldste. Den første biskopen var Thurgot fra erkebispesetet Hamburg-Bremen. Da han trakk seg tilbake av helsemessige årsaker skal den svenske kongen ha valgt Sigfrid, som allerede hadde erfaring fra Skandinavia. Ifølge tradisjonen kom han til Sverige i år 1008.
Sigfrid‑legenden fra omkring år 1200 forteller at Sigfrid døpte kong Olof Skötkonung ved Brigida‑kilden, nær biskopsborgen i Husaby på Kinnekulle. Denne kilden var opprinnelig viet den hellige Brigida av Irland. Andre tradisjoner hevder at dåpen fant sted nærmere kirken, ved en annen vannkilde som senere fikk Sigfrids navn. Det finnes også teorier om at kongen kan ha blitt døpt i England.
Olof Eriksson Skötkonung (Óláfr skautkonungr) var svensk konge fra rundt 995 til 1022. Ifølge islandske kilder var han en av flere stridende i slaget ved Svolder. Fram til 1015 sto han i konflikt med den norske troneutfordreren Olav Haraldsson. Et av barna hans, Astrid, som Olof Skötkonung fikk med frillen Edla, ble senere gift med Olav Haraldsson.
Olof Skötkonung var den første svenske kongen som lot seg døpe og han spilte en sentral rolle i kristningen av Sverige. Han forble trofast mot kristendommen fram til sin død. Ifølge Adam av Bremen skapte kongens kristne overbevisning misnøye blant de hedenske svenskene, som til slutt avsatte ham. I sine siste leveår regjerte han derfor bare over Västergötland.
I flere historiske dokumenter fra 1600- og 1700‑tallet hevdes det at Olof Skötkonung og hans dronning Estrid ble gravlagt i Husaby. Det finnes en grav nær kirken som tradisjonelt har vært knyttet til dem, men arkeologiske undersøkelser antyder at dette trolig ikke er deres egentlige gravsted.
Olof Skötkonung skal ha bygget en stavkirke på kongsgården i Husaby etter at han ble døpt. På 1000‑tallet ble tre elegante steintårn reist i tilknytning til stavkirken. Det karakteristiske trippeltårnet, ett firkantet og to runde, var trolig inspirert av karolinsk arkitektur og kan ha hatt en funksjon både som markering av kongelig makt og som forsvarsverk. Den opprinnelige trekirken ble senere erstattet av en steinkirke med skip, tverrskip, kor og apsis.
Kirken i Husaby ligger kun noen kilometer vest for Götene sentrum. Den har opp gjennom århundrene blitt herjet av branner. En omfattende restaurering ble gjennomført på begynnelsen av 1900‑tallet.
I nærheten av kirken ligger også ruinene av en borg som rundt 1480 ble oppført av biskopen i Skara. Husaby kirke inngår i dag i den svenske kulturkanonen og regnes som et kulturminne av stor betydning for Sveriges kulturarv.
Husaby kirke i Götene kommuneDa Sigfrid kom Sverige på begynnelsen av 1000-tallet, hadde han med seg tre unge slektninger, Unaman, Sunaman og Vinaman. De tre nevøene ble igjen i Växjö for å etablere en kristen menighet der, men ble alle halshogd av hedninger. Likene av nevøene skal senere ha fortalt Sigfrid om det som skjedde. Unaman, Sunaman og Vinaman ble alle katolske martyrer. Fra 1474 har Sigfrid blitt feiret som Sveriges egen skytshelgen, og hans minnedag er 15.februarSigfrids kilde ligger et par hundre meter fra Husaby kirkeKilden har vært et valfartssted for pilegrimer fra middelalderen og helt fram til i dag. Etter reformasjonen ble den fylt igjen, men senere gjenåpnet. Ved kilden er det funnet tusenvis av offergaver som mynter, nåler og knapperNåværende svenske monark og hans eldste datter har begge besøkt Sigfrid’s kildeTo gamle gravkorsDenne gravsteinen ble funnet under restaureringen av kirken tidlig på 1900‑tallet. Gravhellen med runeskrift er datert til rundt 1100‑tallet. Inskripsjonen forteller at Assur, Sven og Tore reiste denne steinen over sin mor Oluv. «Gud hjelpe hennes sjel og Guds moder og alle Guds engler»Det ligger et historisk sus over kirkegården på HusabyForan inngangen til Husaby kirke står to steinkister. Ifølge tradisjonen kan kong Olof Skötkonung og hans dronning Estrid ha blitt gravlagt i en av dem. En utgraving tidlig på 1900‑tallet avdekket tre ulike gravnivåer, men kunne verken bekrefte eller avkrefte fortellingen om hvor kongen fikk sitt siste hvilested. Kirken hevder på sin side at steinkistene ikke kan knyttes til Olof og EstridUsedvanlig fargerikt og flott dekor i det innvendige taketDet er mye flott kirkekunst inne i kirken. Her et keramisk bilde av en biskop og muligens en prest og en helgen? Maleriene i skipet ble såpass sterkt skadet da de ble avdekket i 1901 at restauratørene valgte å erstatte dem med nye bilder basert på Jesu livDetaljer fra himlingen i kirken. Det er kun inne i koret at man fortsatt finner opprinnelige takmalerier fra 1300-tallet. Dette bildet er fra kirkeskipetDetaljer fra himlingen i kirkenDetaljer fra de øvre delene av søylene i kirkenAlle de 12 disiplene er malt på ulike steder i kirken. Her ser vi St. Bartholomeus, muligens en av de mer ukjente skikkelsene i apostelrekkenKirkeskipet i all sin prakt. Koret med alteret gjemmer seg bak skilleveggenPrekestolen er fra 1671Denne flotte skilleveggen kalles for et lektorium. Det var en forseggjort og gjerne rikt dekorert vegg som skilte menighetens rom fra koret der prestene hadde tilhold. Altertavlen er fra 1200-tallet. Den ble sjenket til kirken av Magnus Gabriel De la Gardie i 1671Olof Skötkonung fikk flere barn. Frilledatteren Astrid ble gift med Olav Haraldsson. Den ektefødte datteren Anna (bildet), som opprinnelig het Ingegerd, ble gift med Jaroslav I av Kiev. Sammen fikk de flere barn, blant dem Elisaveta/Ellisiv, som ble gift med den norske kongen Harald Hardråde, Anastasia, som ble gift med kong Andreas I av Ungarn, og Anna, som i andre ekteskap ble gift med kong Henrik I av Frankrike. Anna/Ingegerd av Novgorod ble helgenkåret av den katolske kirken i år 1056Husaby er en steinkirke med skip, kor og apsisTrippeltårnet, ett firkantet og to runde tårn utgjør den eldste delen av kirken. For rundt hundre år siden ble alle de ytre murene (med unntak av tårnet) byttet ut med ny steinSkarabiskopenes borg ligger et par hundre meter fra Husaby kirke. Kanskje var det her områdets kongsgård lå tidligere. Ved borgen har man funnet spor etter menneskelig aktivitet fra perioden 900–1100. Anlegget ble bygget ut i flere etapper og fungerte først og fremst som bolig for biskopen. Etter reformasjonen ble borgen konfiskert og tømt for innhold av kongen. Ruinene forfalt deretter i lang tid, før de ble restaurert på 1960‑tallet.
av 
