av Sigrid Storråde er en omdiskutert skikkelse i nordisk historie. Kildene spriker, og det er usikkert om hun faktisk har eksistert eller om hun først og fremst er en litterær konstruksjon. I den norsk‑svensk‑danske sagalitteraturen fremstilles hun som en kvinne med nære forbindelser til flere nordiske småkonger rundt tusenårsskiftet.
Sigrid kan ha vært datter av den vestgøtske småkongen Skoglar Toste, men hun kan også være identisk med Świętosława, datter av hertug Mieszko I av Polen. I så fall kan navnet Sigrid være en nordisk forenkling av det mer kompliserte slaviske navnet Świętosława. I dansk tradisjon omtales hun dessuten som Gunnhild. De ulike alternativene viser at kildene både er usikre og til dels motstridende.
Sigrid skal først ha vært gift med den svenske kongen Erik Segersäll, og sammen fikk de sønnene Olof Skötkonung og Emund. Da Erik senere valgte å skille seg fra henne, skal han samtidig ha bestemt at hun skulle herske over Gautland (Västergötland).
Sigrid ble etter dette regnet som et ettertraktet koneemne for flere av datidens småkonger. Den første som skal ha fridd, var den norske kongen Olav Tryggvasson. Planene om ekteskap falt imidlertid sammen da Sigrid nektet å la seg kristne. Ifølge sagatradisjonen ble Olav «så rasende at han slo henne i ansiktet og erklærte at han ikke ville gifte seg med en hedensk hund». Etter dette skal forholdet mellom dem ha utviklet seg til bittert fiendskap.
En annen som forsøkte seg var den norske høvdingen Harald Grenske. Til tross for at Harald allerede ventet barn med kona Åsta gjorde han flere forsøk på fri til Sigrid. Den russiske prinsen Vsevolod (Vissivald) skal ha hatt samme ambisjon. Frierne skal ha blitt så pågående at Sigrid, etter en fuktig kveld, lot huset der de oppholdt seg sette i brann og sørget for at de brant inne.
Hendelsen markerte en tydelig advarsel til framtidige friere og skal ha gitt opphav til tilnavnet Storråde. Ifølge sagaen var Sigrid en velstående kvinne som eide en rekke gårder i Svitjod (Sveariket).
Sigrid giftet seg etter hvert med den danske kongen Svein Tjugeskjegg. Sammen fikk de sønnene Harald og Knut (den mektige) og datteren Estrid. Sistnevnte regnes som stammor til den nålevende danske kongeslekten.
Det at de danske kongenes svenske eiendommer senere omtales som «Syghridslef» (Sigrids arv), blir gjerne tolket som et tegn på at Sigrid faktisk har vært en historisk person. Rundt tusenårsskiftet skal hun ha oppildnet ektemannen Svein Tjugeskjegg og sønnen Olof til å gå til angrep på Olav Tryggvason, noe som endte med at den norske kongen falt i slaget ved Svolder.
Historien om Sigrid Storråde veves tett sammen med mange av de mest sentrale skikkelsene i nordisk vikingtid, og beretningene om henne kaster lange skygger inn i både dansk, svensk og norsk kongshistorie. Samtidig viser kildenes sprik hvor vanskelig det er å skille historisk virkelighet fra litterær tradisjon. Enken Åsta fødte etter Harald Grenskes død sønnen Olav. Olav Haraldsson ble senere bedre kjent som Olav den hellige.
Kilder:
Sigrid Storråde, https://sv.wikipedia.org/wiki/Sigrid_Storr%C3%A5da
Harald Grenske, https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Grenske
Gunhild, Andersen, Hans R.: Gunhild – død efter 1014, dronning i Lex på lex.dk. Hentet 8. marts 2026 fra https://lex.dk/Gunhild_-_d%C3%B8d_efter_1014,_dronning
Sigrid Storråde, Lund, Niels: Sigrid Storråde i Lex på lex.dk. Hentet 8. marts 2026 fra https://lex.dk/Sigrid_Storr%C3%A5de
Sigrid Storråde, Scott, Ida: Sigrid Storråde i Store norske leksikon på snl.no, https://snl.no/Sigrid_Storr%C3%A5de
Fartøyet Sigrid Storråde, https://sv.wikipedia.org/wiki/Sigrid_Storr%C3%A5da_(fartyg)
