Aranäs borgruin – nordmenn på tur

Erikskrøniken er en svensk rimkrønike som mest sannsynlig ble skrevet på 1320-tallet. Krøniken tar for seg den politiske historien i Sverige fra 1229-1319. Hovedpersonen er hertug Erik Magnusson, sønn av kong Magnus Ladulås.

Hertug Erik Magnusson giftet seg i 1312 med den norske kongsdatteren Ingebjørg Håkonsdatter. Sammen fikk de sønnen Magnus Eriksson som fra 1319 både var konge i Norge og Sverige.

Krøniken forteller også historien om Eriks bror, kong Birger, som under et gjestebud på festningen i Nyköping sultet i hjel de to brødrene sine, Erik og Valdemar. Kong Birger Magnusson måtte i etterkant av denne hendelsen abdisere og ble forvist fra riket.

Borgen på Aranäs i Kinnekulle omtales opptil flere ganger i Erikskrøniken og knyttes med det til ulike hendelser i perioden. Den nevnes først gang i 1283, i forbindelse med at ridderen, marsken og riksråden Torgils Knutsson hadde tilhold på stedet. Torgils skal ha fungert som Magnus Ladulås’ riksmarskalk og som formynder for sønnen Birger Magnusson i perioden 1290–1298.

I 1304 var Aranäs møtested da Torgils inviterte kong Birger og brødrene hans, Erik og Valdemar, til et forsoningsmøte. Krøniken forteller de to hertugene gikk med på en avtale som innebar at de verken hadde rett til å føre egen utenrikspolitikk eller å møte ved det svenske hoffet uten å være uttrykkelig innkalt. Møtet endte med forlik, men bitterheten i etterkant av avtalen var sannsynligvis en hovedårsak til at konfliktnivået mellom hertugbrødrene og kong Birger økte i årene som fulgte.

Den siste omtalen av borgen er fra 1305, da Aranäs brant ned til grunnen. Samme år ble Torgils Knutsson tatt til fange av hertugbrødrene, og han endte sine dager etter å ha blitt halshogget i Stockholm i 1306.

Stormannsborgen i Aranäs lå på en odde i Vänern. I 1308 donerte Erik og Valdemar Magnusson borgrestene med tilhørende jordeiendom til nonnene i Gudhem kloster, med vilkår om at nonnene skulle flytte til Aranäs. Denne flyttingen skjedde trolig ikke før på 1350‑tallet.

I 1371 ble eiendommen overført fra kong Magnus Eriksson til biskopen av Skara. Borgen lå sannsynligvis til nedfalls på 1400‑tallet og ble først restaurert på 1500‑tallet. Aranäs forble i bispedømmets eie fram til reformasjonen.

Aranäs-navnet har norrøn opprinnelse og betyr «ørnereir». Den svenske forfatteren Jan Guillou brukte stedet som inspirasjon i verket om ridderen og korsfareren Arn, som i bøkene vokser opp på gården Arnäs før han sendes til Varnhem kloster.

I fortellingen forteller Guillou at Arn bygget om gården til en uinntagbar festning etter hjemkomsten fra korstoget til Jerusalem. Borgen i Aranäs i Kinnekulle har muligens vært modell for denne historien.

I 1916 fant arkeologene en ridderhjelm i Aranäs. Tønnehjelmen omtales gjerne som Torgils Knutssons järnhatt» eller «Aranäshjälmen». Stridshjelmen er datert til slutten av 1200-tallet og oppbevares i dag ved Historiske museum i Stockholm.