Sjötorp, kanalen og slusene – nordmenn på tur

Fra Mariestad er det bare noen få kilometer til det lille tettstedet Sjötorp. Her ligger den vestlige inngangen til Göta kanal. I Sjötorp går man fra Vänerns åpne vann inn i et smalere og historisk kanalmiljø, der slusene om sommeren fylles med båter, syklister og turister.

Göta kanal er et 190 kilometer langt, menneskeskapt system av sluser og kanaler som strekker seg fra Mem ved Kattegatt til Sjötorp ved Vänern. Den regnes som Sveriges største byggeprosjekt gjennom tidene. Kanalen, med sine 58 sluser, sto ferdig i 1832.

Når Göta kanal kobles sammen med de store svenske innsjøene, Vänern, Vättern, Roxen, Boren og Viken, samt kanalsystemet ved Trollhättan og Göta elv, danner de til sammen en 390 kilometer lang vannvei som krysser Sverige.

I 1429 bestemte den dansk-svensk-norske unionskongen Erik av Pommern at alle skip som passerte det smale Øresundet mellom Helsingør og Helsingborg, skulle betale toll til tronen. Denne avgiften utviklet seg etter hvert til å bli en av, først Kalmarunionens og senere Danmarks aller viktigste inntektskilder. Øresundstollen ble først avskaffet i 1857.

Allerede i 1525 kom det forslag fra svensk hold om å anlegge en kanal som kunne forbinde Vättern med Vänern og dermed skape en direkte, tollfri passasje mellom de to store innsjøene. Øresundstollen var hovedårsaken til at man på slutten av 1700‑tallet for alvor begynte å arbeide med planene om å bygge Göta kanal.

Kanalplanene ble diskutert i den svenske riksdagen allerede i 1772. I 1806 hadde Baltzar von Platen utredet mulighetene for prosjektet i «Afhandling om kanaler genom Sverige». Presset på myndighetene økte, og med støtte fra kong Gustav IV Adolf fikk von Platen klarsignal til å etablere en transportrute mellom de store innsjøene og Østersjøen.

I 1809 kom Riksdagen med anmodning om at byggearbeidene kunne starte. Stendene mente det var mest hensiktsmessig at prosjektet ble ledet av private entreprenører. Det fysiske arbeidet skulle utføres av soldater mot lønn, mens krutt, treverk, stein og kalk skulle leveres av kronen.

Det nystiftede driftsselskapet fikk låne 1,2 millioner riksdaler av den svenske riksbanken. I 1810 fikk von Platen, som formann i kanalselskapet, tillatelse til å starte arbeidet. Siden han selv manglet formell ingeniørutdannelse, ble det besluttet å engasjere den britiske kanalbyggeren Thomas Telford. Von Platen viet fra nå av all sin tid til arbeidet med kanalen.

Første spadestikk ble tatt ved Vättern i 1810. Mangelfull planlegging førte både til økte kostnader og forsinkelser. Fire år etter oppstart var de opprinnelige byggebudsjettene overskredet med 2 millioner riksdaler, til tross for at kun en fjerdedel av prosjektet var fullført.

I september 1822 sto Västgöta-kanalen fra Motala til Sjøtorp ferdig og ble åpnet for trafikk. Den østlige delen, den såkalte Östgötalinjen, ble fullført ti år senere. Denne strekningen går fra Motala til Mem ved Østersjøen. Den norsk-svenske kong Karl Johan foresto begge de høytidelige åpningene. Hele kanalen var ferdigstilt i september 1832.

Den endelige regningen endte på 9 millioner riksdaler. Hele 58 000 soldater fra 16 regimenter deltok i arbeidet, som strakte seg over 22 år. I tillegg bidro både krigsfanger og menige. Mye av gravearbeidet ble utført med enkelt utstyr, som trespader og ren håndkraft. Den daglige arbeidsstyrken besto vanligvis av 2 000-3 000 soldater. Som takk for innsatsen fikk soldatene noen få skilling i daglønn og en sølvmedalje med bilde av Karl Johan.

Kanalens storhetstid varte fram til 1870, da etableringen av jernbanen gjorde godstransport på land langt mer effektiv. Fra nå av var det i hovedsak bare tømmer, kull og malm som fortsatt ble fraktet sjøveien.

Kanalen førte også til etablering av verft og andre industrier. Til tross for nedskaleringen beholdt kanalen oppgaven som befrakter til kystbyene ved innsjøene. Fra 1950‑tallet var det stort sett bare turisttrafikk som gjensto, og med renoveringen og gjenskapingen av det gamle kanalmiljøet på 1970‑tallet tok båtlivet for alvor over. I dag regnes Göta kanal som et av Sveriges mest betydningsfulle kulturhistoriske objekter.