Den 17.januar 1995 ble Kobe-området rammet av et av Japans mest ødeleggende jordskjelv i moderne tid.
Skjelvet målte 7,3 på Richters skala og førte til omfattende ødeleggelser av bygninger, motorveier og infrastruktur. Over 6 400 mennesker mistet livet, og hundretusener ble hjemløse.
Vi startet dagen startet med besøk på Disaster Reduction and Human Renovation Institution (DRI) i Kobe. Det er det offisielle navnet på jordskjelvmuseet som ble etablert her i Kobe etter det store Hanshin‑Awaji‑jordskjelvet i 1995.
Etterpå fortsatte turen til bydelen Nada og produksjonsområdet for japansk vin laget av ris. Sake er en viktig del av japansk kultur, og Nada Sake District i Kobe regnes som et av landets aller beste områder for produksjon.
Dagen ble avsluttet med en liten feiring på en bra kobebiff-restaurant i sentrum av Kobe.
Jorskjelvmuseet i Kobe er så absolutt verdt et besøk. Museet er et lærerikt sted som formidler historien om det ødeleggende Hanshin‑Awaji‑jordskjelvet i 1995. Museet kombinerer autentiske opptak, interaktive utstillinger og personlige historier. Utstillingen gir et nært innblikk i hvordan katastrofen rammet byen og menneskene som bodde derBesøkende kan se rekonstruksjoner av ødelagte områder, lære om redningsarbeidet og forstå hvordan Kobe bygde seg opp igjenBranner spredte seg raskt i de tettbygde områdene, og redningsarbeidet ble utfordret av ødelagte veier og kommunikasjonslinjerKatastrofen førte til store endringer i Japans beredskap, byggestandarder og krisehåndtering. Museet legger også stor vekt på forebygging og beredskap, og viser hvordan kunnskap kan redde livEnorme krefter har vært i sving. Katastrofen står fortsatt som et sterkt symbol på sårbarhet og gjenoppbyggingskraftI Meriken park, like ved hotellet vårt, er det etablert en minnepark for jordskjelvet i 1995. En del av det gamle kaianlegget ligger der som et evig tidsvitneTidspunktet og styrken på skjelvetJapanerne har drevet med sake-produksjon her i Nada i Kobe i hundrevis av år. Firmaet vi besøkte startet opp med produksjon i 1751. Det meste av sake-distriktet ble svært hardt rammet av jordskjelvet i 1995Det heter seg at det rene vannet fra Rokko-fjellene og det lokale riset gir sake fra Nada en klar og balansert smak. Yamada-Nishiki risen er kjent for å gi en stor og hvit kjerne og er derfor ideel til produksjon av sake. Risplantene plantes i fuktige omgivelser i juni og høstes vanligvis i oktoberSake lages gjennom en unik og svært presis prosess der ris, vann, koji‑mugg og gjær omdannes til en kompleks drikk gjennom en fermenteringsprosess. Bildet viser dagens batteri av moderne fermenteringstanker. Risen ble handlet hos lokale bønder, og produksjonen foregikk fra september til aprilFør glassflaskenes tid ble ferdig sake lagret og transportert i slike tanker. Etikettene på siden av de små tankene kalles på japansk for komo. De ble laget av strå og fungerte både som produktinformasjon og beskyttelse under transportI gamle dager brygget man sake i disse tønneneDet fantes mange ulike varianter av sake i bryggeributikken. Sake kan leveres både som pasteurisert og upasteurisert vareSake fra bedriften vi besøkte, Fukuju, har blitt servert ved en rekke Nobel-arrangementer i Stockholm i perioden 2008-2019I bryggeriutsalget fikk vi prøvesmake tre ulike «varianter» av sake. De kalles junmai, ginjo og daiginjo. Forskjellene mellom dem beror på graden av rispollering og tilsetning av ekstra alkoholIkuta-tempelet er et av Japans eldste shinto-templer. Et besøk gir et fredelig pusterom i et ellers så travelt SannomiyaDen røde torii porten markerer inngangen til et grønt og rolig område som står i sterk kontrast til bylivet rundtTempelet er viet gudinnen Wakahirume og er et populært sted for bønn, bryllup og tradisjonelle seremonier. Mange kommer hit for å be om hell i kjærlighetLike ved Ikuta-tempelet finner vi ei av hovedgatene i Kobe, Ikuta RoadSannomiya er det pulserende hjertet av Kobe og byens viktigste knutepunkt for shopping, mat og transport. Området kjennetegnes av travle gater, store varehus, små sidegater fulle av kafeer og et bredt utvalg restauranterDet er mye folk i ei av hovedgatene i SannomiyaMeriken park og det populære «Be Kobe»-skiltetKobe Kaientai, 1991. Kunstneren heter Masaiuki NagareKobe er en åpnere og videre by enn Osaka og Tokyo. Det finnes noen høyhus, men langt færre enn i de to andre byeneOm kvelden prøvde vi ut kobe-biff på en skikkelig kobe-restaurant. Råvaren er jo prima vare, da må også restauranten stå i stil. Kobe‑biff er en av verdens mest eksklusive kjøttråvarer, kjent for ekstremt flott marmorering og en myk, velbalansert og god smak. Kjøttet kommer fra Tajima-storfe som oppdrettes under strenge krav i Hyogo‑prefekturet. Kun de aller beste dyrene havner i klassen Kobe Beef. Menyen bød på ulike stykningdeler til ganske så varierende prisI Kobe kan du smake biffen på spesialiserte restauranter der kokkene tilbereder den på teppanyaki‑plate rett foran deg. Kjøttet serveres ofte i små, perfekt stekte biter som smelter i munnen. Opplevelsen handler ikke bare om smaken, men også om håndverket, kvaliteten og den stolte tradisjonen som ligger bak hver eneste servering. Den hyggelige og svært så dyktige kokken vår het Geetu og kom opprinnelig fra Nepal. Restauranten hun jobber på heter Kobe Beff KojuyMaten er servert. Bon apetittKvelden ble avsluttet med en liten tur i parken ved hotellet
av 
