av Etter ei god natt på hotell i Brighton fortsetter vi nordover. Første stopp er Loveland. Her ligger det ett Outlet, og dagen starter med shopping. Vi gikk innom to-tre butikker før vi igjen setter kursen nordover, og ut av Colorado. Vi kommer trolig tilbake til dette Outletet på vei nedover igjen, dagens besøk kan dermed anses som en liten rekognoseringstur.
Etter en times kjøring krysser vi delstatsgrensa til Wyoming. Ut fra folketall er Wyoming USA’s minst folkerike delstat. Navnet på delstaten stammer fra et indiansk ord som oversatt betyr ‘svære slette, store prærie’. Wyoming var den første staten der kvinner fikk stemmerett, så tidlig som i 1869 – 44 år før Norge. Wyoming omtales derfor gjerne som Equality State.
Den østlige delen av Wyoming tilhører Great Plains, et bølgete sletteland. De sentrale og vestlige delene fylles opp av Rocky Mountains med topper på mer enn 4200 meter. I nordvest ligger Yellowstone nasjonalpark. Klimaet er tørt og kontinentalt, og med store lokale variasjoner. Hovedstaden Cheyenne ligger 1850 meter over havet.
Av innbyggerne er 88,6 % hvite, 6,7 % hispanics, 2,4 % indianere og 0,9 % svarte. De største byene er Cheyenne, Casper og Laramie.
Andre stopp på dagens kjøreetappe er Cheyenne. Byen som har omtrent 60 000 innbyggere ligger plassert i det sørøstre hjørnet av staten. Vi parkerte bilen, og tok oss deretter en rundtur i sentrum av byen. Det er mye liv, byen arrangerer akkurat nå en tatoveringsfestival. Det er veldig varmt, temperaturen ligger i underkant av 40 grader. Nitten store cowboyboots (støvler) er plassert ut rundt omkring i byen, de er alle malt av lokale kunstnere.
Byen Cheyenne ble grunnlagt i 1867 av Union Pacific Railroad. Byen er oppkalt etter indianerstammen med samme navn. Cheyenneindianerne var en av flere indianerstammer på det amerikanske slettelandet. De var opprinnelig stasjonære, og levde i tidlige tider lenger øst landet, nær de store sjøene.
Befolkningsvekst førte til at indianerne ble presset lenger vestover på kontinentet. På midten av 1800-tallet hadde cheyennene stort sett forlatt sine gamle tradisjoner, og blitt en del av nomadekulturen på prærien. Med avtalen the Laramie Treaty (1851) fikk indianerne tildelt egne områder på prærien. Gullrush og økende menneskestrømmer over prærieslettene bidro til eskalerende konfliktnivå mellom indianer og hvit. I 1864 ble 600 cheyenneindianere henrettet i massakren ved Sand Creek i Colorado. To år senere massakrerte general Custer mer enn 100 fredelige cheyenner ved Washitaeleven i Oklahoma. I dag bor kun 6500 gjenlevende cheyenneindianerne igjen i USA, hovedsakelig i reservater i Montana og Oklahoma.
