Vi har lagt oss inn på ett lite hotell i Volastra, en liten landsby noen hundre meter oppe i åssiden, rett ovenfor Manarola. Hotellet har kun noen få rom, og er ett lite familiedrevet hotell. Det finnes mange slike bosteder her i Cinque Terre. Fra byen kan man enten gå opp til hotellet, eller leie seg en taxi. Første kvelden går vi ut på en lokal restaurant i nærheten av hotellet. Vi merker fort at vi er i ett område der man lever av å høste av havet. All mat på restauranten, både kjøtt og annet smaker av fisk.
Om morgenen tusler vi nedover til Manarola. Dagen skal vi tilbringe på vei nordover, mot de to små byene Corniglia og Vernazza. Manarola er med sine pastellfargede små hus og trange smågater en typisk representant for Cinque Terre.
Sett fra utsiden er Manarola ett flott skue der den troner på klippene i havgapet. Oppover i åssidene er byen omgitt av uttallige små jordlapper, støttet opp av steinmurer. Dyrking av krydder, sitrusfrukter, vindruer og oliven er de viktigste jordbruksproduksjonene her i området. Navnet Manarola er avledet fra Magna Rota som betyr «stort hjul» eller «vannhjul». Byen har fortsatt ei gammel mølle.
Som de andre småbyene her i området har Manarola et gammelt gotisk kirkebygg. San Lorenzo-kirken som ble oppført i 1338 ligger i den øvre delen av bykjernen. Kirken ble bygget i en tid med stor befolkningsvekst, og er stort sett dekorert av lokale kunstnere.
Vi beveger oss nordover på den smale stien. Det er en varm maidag, med temperatur opp mot tretti grader. Stien snor seg langs kysten. Man er ikke aleine, en jevn strøm av turister beveger seg ut av Manarola. Etter hvert løser det seg opp, og man har både stien og utsikten mer eller mindre for seg selv.
Stien er godt tilrettelagt med solide gjerder mot havet. Det er flott vær, fin natur og ett bredt spekter av vakre kystplanter langs gangveien. Det ligger ann til å bli en fin opplevelse. Vi beveger oss helt på kanten av det liguriske hav, havområdet mellom Korsika og de italienske landskapene Toscana og Liguria. Fjellsidene stuper bratt ned mot det turkise vannet.
Første etappen går stort sett i flatt terreng. Etter en stund kan vi skimte første stoppested på en høyde langt der framme. Avstanden mellom Manarola og Corniglia er omtrent 3 kilometer.
Corniglia ligger omtrent 100 meter over havnivå, og er dermed den eneste av byene som ikke ligger helt nede ved sjøen. Corniglia er med sine 150 fastboende den minst befolkede av de fem landsbyene. Navnet Corniglia har røtter til Roma, en romersk familie «Gens Cornelia» eide i sin tid området. Man regner med at byen ble etablert av slaver som startet med vinproduksjon. Vin er sterkt knyttet til byens historie, vinflasker merket Cornelia er funnet i utgravingene etter vulkanutbruddet i Pompei. Corniglia har som de andre Cinque Terre-byene i perioder vært styrt fra Genova.
Det er kraftig stigning de siste meterne opp til Corniglia. Mursteinstrappen Lardarina, med 33 avsatser og 382 trappetrinn bringer oss det siste stykket opp til byen.
Første del av turen har gått fint. Vi er vel framme i Corniglia. Det er godt og varmt, på tide med god mat og noen rolige timer før vi går videre. Sanseintrykk skal fordøyes, og beina skal få hvile litt. Italia har så langt presentert seg fra sin beste side.