Vi er i Roma, sørøst for Forum Romanum, nær det antikke Romas sentrum, og skal se en av de virkelig store attraksjonene, nemlig Colosseum. Det er som å bevege seg rett inn i den romerske historien.
Vi må tilbake til det første århundret i egen tidsregning. Etter årtier med vanstyre tar Vespasian over som romersk keiser når Nero tar livet sitt i år 68. Under de tre flaviske keiserne, Vespasian og hans to sønner, Titus og Domitian opplever Roma politisk stabilitet, og kulturell blomstringstid.
Vespasian stanser byggingen av Nero’s planlagte enorme keiserpalass, og tømmer en kunstig innsjø, også den anlagt av Nero. Det enorme amfiteateret Colosseum blir keiser Vespasian store prosjekt. Amfiteateret må både være stort og solid, det blir derfor bygget i stein. Colosseum blir anlagt på stedet der Neros tildligere kunstig innsjø allerede lå. Vespasian ønsker å bygge en scene der romerne skal kunne bivåne gladiatorkamper.
Innsjøen tømmes for vann, dybden fordobles, det fylles opp med vulkansk stein, man må lage ett solid fundament. Tonnvis med kalkstein, murstein, betong, marmor, jern, og mørtel fraktes til byggeplassen. Med taljer og tau blir enorme kalksteinblokker heist på plass. Det tunge kroppsarbeidet utføres av slaver, arbeid som krever fagkunnskap tar godt betalte håndverkere seg av. Man antar at mellom 20 000 og 30 000 arbeidere deltar i byggingen av Colosseum.
Yttermurene i Colosseum har nå nådd full høyde på 49 meter, og hver av de fire etasjene dekoreres med ulike typer søyler. Nederst doriske søyler, deretter joniske og korintiske. I toppetasjen brukte man korintiske pilastre. Galleriene, korridorene og de innvendige trappene begynner å ta form. I den øvre etasjen bruker man treverk. Anlegget kan dekkes med et stort solseil som beskyttelse mot sola. Bygget er ovalt, 188 meter langt og 156 meter bredt.
I år 79 blir keiser Vespasian syk, men før han dør døper han byggverket “Det flaviske amfiteater”. Flere hundre år seinere får teateret navnet Colosseum. Titus overtar som keiser, og i år 80 står Colosseum ferdig. Byggeperioden på fem år er over, og teateret skal innvies. Keiser Titus sitter selv i keiserlosjen. Han har lovet romerne 100 dagers fest når amfiteateret er klart. Keiseren reiser seg til jubel fra mer enn 50 000 tilskuere.
Musikken runger, ville dyr i hopetall velter inn på arenaen. Bjørner, hyener, krokodiller og løver sluses opp fra arenaens kjellersystem. Dyrene har gått i dagevis uten vann og mat. Jegere sendes ut på arenaen for å nedkjempe de desperate dyrene.
Seinere på dagen er det gladiatorenes tur. Det betyr kamper på liv og død. Gladiatorene, som regel krigsfanger eller slaver, altså ufrie menn. Men det finnes også frie menn som velger ett liv som gladiator. Romas borgere er begeistret. Jo mer blod og jo flere døde, jo bedre stemning på tribunen. Innvielsesfesten varer i 100 dager. I løpet av disse dagene dør mer enn 1000 menn, og over 5000 dyr i Colosseum.
Tilreisende kom fra de fjerneste avkroker for å se bygningen, og de bloddryppende kampene. Billettene var som regel gratis. Før forestilling var trengselen enorm. Systemet var effektivt. Colosseum var konstruert slik at menneskemengden raskt skulle komme seg inn gjennom de 80 buegangene, for deretter å bli fordelt videre via ett sinnrikt korridor – og trappesystem opp til sitteplassene sine.
Middagspausene ble nyttet til avretting av krigsfanger. Kristne i stort antall ble også drept inne på den store arenaen, til jubel fra folket. Bestilalitet uten sidestykke, man kunne sende dem ut til dyrene, eller brenne dem levende. Likene trakk man ut av arenaen. Kristne og kriminelle ble kastet i massegraver etter at ansiktene var knust. Gladiatorene fikk derimot skikkelig begravelse.
Etter hvert som kristendommen fikk innpass i Romerriket økte motstanden mot gladiatorkampene. I 324 ble kristendommen offisiell religion i Romerriket, og to år senere ble gladiatorkampene forbudt. Romerrikets og Colosseums nedtur var begynt. Folk begynner etter hvert å plyndre bygningen, stein og andre materialer fjernes. I 523 ble den siste dyrekampen gjennomført. I 1749 erklærte paven Colosseum som hellig fordi mange kristne martyrer mistet livet i amfiteateret. Siden den tid har Colosseum vært fredet. I dag – nesten 2000 år etter innvielsen av teateret imponerer ruinene og historien til Colosseum fortsatt millioner av turister.