Vi forlater Corniglia, og setter kursen mot neste by som også blir siste stopp på dagens etappe. Vernazza regnes av mange som den flotteste byen i Cinque Terre. Vi gleder oss til å komme dit.
Til tross for det utfordrende og bratt terreng har menneskene klart å temme naturen i området og gjøre den dyrkbar. De bratte skråningene er dekket med murer som demmer opp for dyrkbar jord. Det heter seg at det er flere tusen kilometer med slike terrassemurer her i Cinue Terre. Stier og trapper binder jordlappene sammen. Det er et vakkert terreng. Stiene går oppe i høyden, det er panoramautsikt over havet. Frodige vinåkrer og olivenlunder finner du nærmest på alle kanter.
De smale stiene i Cinque Terre er merket med små rødhvite merker ala turistforeningens merking i Norge. Ikke så lett å gå seg vill i dette området, men greit med merking dersom man blir i tvil om hvor man bør gå.
Mye av turen har til nå gått på flatmark. Avstanden mellom Corniglia og Vernazza er omtrent 4 kilometer, og terrenget er mye mer kupert. Det går oppover og det går nedover, og det steikende solskinnet gjør at man faktisk kjenner at man er sliten på slutten av dagen. Det er viktig å ha med seg rikelig med drikkevann på en slik tur.
I Liguria er det behagelig middelhavsklima året rundt, noe som gir en rik og variert flora, inkludert mange flotte kaktusplanter.
Vi nærmer oss by nummer fire sett sørfra. Med sin naturlige havn, pastellfargede hus og sjarmerende strandpromenade regnes Vernazza av mange som selve diamanten blant de fem Cinque Terre-byene. Byen er helt bilfri, man ser kun biler i byen tirsdag formiddag – da er det marked i Vernazza og noen få biler og lastebiler får kjøre inn i byen.
Vernazza’s historie går tilbake til år 1080 da det refereres til Castrum Vernatio som base for en av flere adelsfamilier som har hersket i byen i perioden fram til slutten av 1200-tallet. Fra år 1276 overtok Genovarepublikken styringen i området. For å beskytte Vernazza og de andre byene mot muslimske piratangrep bygget genoveserne ett stort antall festningsverk langs kysten. Rester av disse finnes fortsatt i området.
Lengst ute på klippen, litt til venstre for havnen finner man borgen Doria. Borgen med det 60 meter høge tårnet er ett kjent og kjært landemerke her i Vernazza. En annen attraksjon er den gotiske kirken Santa Margherita d’Antiochia. Kirken fra 1318 troner stolt på en fjellknaus ikke langt fra sjøen. Klokketårnet i kirken har åttekantede struktur. Historien forteller at kirken ble bygget etter at en trekiste med beinrester av helgenen Santa Margherita ble funnet drivende på stranden.
Trøtt i kropp og bein, og med hodet fullt av sanseinntrykk beveger vi oss bort til jernbanestasjonen i Vernazza. En lang og innholdsrik dag avsluttes med en kort togtur sørover til Manarola.