Øya Aegina ligger i Saroniabukta, kun 20 kilometer fra Pireus. Aegina er ei småkupert, og fruktbar kalksteinsøy av vulkansk opprinnelse. For det meste stuper fjellsidene rett ned i havet. Men her og der finnes det roligere farvann, små bukter og flotte hvite strender. De beste strendene befinner seg på vestsiden av øya.
De nordlige og vestlige områdene på øya består av steinfylte, men fruktbare sletter som er godt kultiverte. Den sørlige vulkanske delen er ulendt, kupert og preget av goldt fjell. Viktige næringer er jordbruk, fiske og keramikkproduksjon. Aegina er viden kjent for omfattende produksjon av pistasjenøtter.
Overalt er det plantet store felt med pistasjetrær. Vann og næring tilføres trærne med slange. Pistasj er et løvfellende tre, med opprinnelse i Sentral-Asia. Treet kan bli opptil 10 meter høgt, men på Aegina er de stort sett formet slik at de har fin plukkehøyde. Når innhøstingen er unnagjort arrangeres det hver september en egen pistasjfestival på øya. Nøttene har en mild og rund nøttesmak. I de fleste butikkene på Aegina selges det nøtter i en eller annen form – som syltetøy, nøttekrem, pesto, hele nøtter ….
Den korte avstanden til storbyen gjør Aegina til et populært reisemål for Athens befolkning. Mange familier reiser på helgetur til den lille øya for å slippe unna den verste sommervarmen i Athen.
Aegina by i nordvest er viktigste anløpshavn for ferger og rutebåter, og det er også den største byen på øya. Aegina by med en befolkning på 7200 innbyggere har flott havnepromenade med trivelige trange smug, butikker, små kafeer og restauranter. Her kan man nyte et godt måltid, eller en forfriskning. Totalt bor det 12 000 innbyggere på Aegina.
Øya Aegina har en sentral plass i gresk mytologi. Legenden sier at elveguden Asopos fikk to sønner, og et sted mellom tolv og tyve døtre med Metope. Den vakreste datteren av dem alle, nymfen Aegina ga navn til den vesle øya. Men det skjedde først etter at Zevs formet som en ørn hadde bortførte henne. Aeginas far Asopos jaget etter dem. I Korinth fikk han høre at en stor fugl hadde frakte en ung kvinne til en øy i nærheten av Attika. Asopos forfulgte dem, men Zevs kastet sine lyn på Asopos og tvang han tilbake i vannet. Aegina fødte etterhvert en sønn, Aiakos som ble konge over øya som i all framtid skulle bære hennes navn.
Aegina har lang historie, og har trolig vært befolket i nesten 6000 år. Øya hadde sin storhetstid med størst økonomisk og sosial vekst i årene 900-459 BC. Den tidligste pregningen av greske mynter er datert til Aegina i år 687 BC.
I perioden 1828-1829, i forbindelse med den greske revolusjonen og frigjøringen fra det osmanske riket fungerte Aegina som gresk hovedstad, og hjemsted for den greske lederen – guvernøren Ioannis Kapodistrias.
Markellos tårn ble bygget i 1802 av Spyros Markellos. Han var medlem av det greske parlamentet, og en av Aeginas ledere under den greske frigjøringskrigen (1821-1829). Utseendemessig minner huset gjerne vel så mye om bygninger fra den andre venetianske okkupasjonen på Agina (1687-1715). Tårnet fungerte som statsbygning i årene 1826-1827. Møtene til den greske regjeringen ble på denne tiden avholdt her. I de to årene Aegina var gresk hovedstad ble Markellos tårn brukt som kontorer for medlemmer av det greske kabinettet, og øyas egen midlertidige guvernør. Tårnet fungerte også som «gjemmested» for de greske nasjonalskattene under den greske frigjøringskrigen.
En av de bygningene som guvernøren Ioannis Kapodistrias brukte under den greske frigjøringskrigen finner vi i gatene ikke langt fra katedralen og Markellostårnet. Det er en to etasjes steinbygning med tretak. Huset er fra 1803. I årene 1828-29 fungerte det som bolig for Kapodistrias og kontorbygg for den moderne greske staten.
I en park ikke langt fra sjøen står et minnesmerke for kong George I av Hellas. George var prins av dansk kongelig slekt. Han het opprinnelig Christian William Ferdinand Adolf George, født og oppvokste i København. Kong George I var bror av den danske kongen Frederik VIII, og var onkel til den norske kongen Haakon VII. Kong George I regjerte som gresk konge i perioden 1863-1913, og er den kongen som har lengst regjeringstid i Hellas. Han ble valgt til gresk konge sytten år gammel i konkurranse med andre kongelige kandidater fra Europa. Han etterfulgte kong Otto I som ble avsatt av greske myndigheter i 1862.
På fergekaien står en minnestein for amerikaneren Samuel Gridley Howe, reist i takknemlighet etter at han fikk bygget den første fergekaien i Aegina by i 1828. Howe (1801-1876) var lege, slavemotstander, men kanskje mest kjent for sitt arbeid med å legge tilrette for utdanning av blinde personer.
Men Howe har altså også hatt betydning for gresk historie. I 1824, som nyutdannet lege reiste han til Hellas for å delta i den greske uavhengighetskrigen. Howe var inspirert av sitt store idol, lord Byron som også deltok på gresk side i krigen. Under den greske revolusjonen fungerte Howe vel så mye som militær leder som lege. I 1827 reiste han tilbake til USA for å skaffe midler og forsyninger slik at man kunne lindre hungersnød og lidelse i Hellas. Howe’s iherdige arbeid gjorde det mulig å samle inn mer enn 60 000 dollar. Pengene brukte han på proviant, klær og et avlastningsanlegg for flyktninger i nærheten av Aegina.
Vitnesbyrd fra øyas historiske reise er ellers Kolonahøyden med den karakteristiske søylen, restene fra de gamle bosetninger ett stykke utenfor Agina by, tempelet til Aphaia, og kirken Sankt Nectarios.