av Sokrates (469-399 BC) regnes som en av de virkelig store filosofene. I datidens Athen var han kjent som en vismann som vandrende talte til ungdommen på gater og torg, gjerne barbeint og med fillete klær. Sokrates etterlot seg ikke skriftlig materiale, vi kjenner hans virke kun fra Platons dialoger.
Sokrates likte å diskutere med andre mennesker, og hadde mange elever. Han var et svært sosialt menneske, kjent for sitt gode humør og sine talegaver. Han stilte kritiske spørsmål, og ønsket at diskusjonspartneren skulle tenke, filosofere og gjerne fremme egne tanker og meninger før de besvarte spørsmålet. Sokrates fulgte gjerne opp med nye spørsmål, og mang en gang endte det med at samtalepartneren ble svar skyldig.
Mange beundret Sokrates for hans klokskap, særlig unge menn. Men han fikk etter hvert mange fiender. Myndighetene og sofistene anklaget han for å villede ungdommen, og for å vise gudløshet. I en alder av 70 år ble Sokrates fengslet i en hule i nærheten av Pnyx, og dømt til døden.
Før henrettelsen prøvde vennene å bestikke vaktene, slik at Sokrates kunne komme seg unna og flykte i eksil. Sokrates avviste denne tanken, han var ikke redd for døden, Etter flere rettsaker valgte Sokrates giftbegeret med skarntyde framfor et liv som forvist og utestengt fra Athen. Sokrates ble med dette historiens første intellektuelle martyr.
