av Etter to hundre år med makedonsk herredømme, ble Hellas en del av det romerske storriket fra år 146 BC. Athen skulle forbli et sentrum for læring og filosofi også i de kommende fem hundre årene med romersk styre. Romernes herredømme kom også til å prege det arkitektoniske bildet i byen.
I perioden 19-11 BC bygget den romerske keiseren Augustus et eget torgområde kun hundre meter øst for den gamle Agoraen. Det gamle greske Agoraområdet var blitt for lite, og handelsområdet ble derfor flyttet til ledig arealer like i nærheten. Det nye området fikk navnet Roman Forum, eller Romersk Agora.
Det elleve dekar store området hadde form som et rektangel, langsidene var 111 meter, noen meter lenger enn kortsidene på 104 meter. Det første som møtte befolkningen når de steg inn gjennom en av de to inngangene var en stor steinlagt plass kringsatt på alle kanter av overbygde stoaer med lange kollonaderekker i frontpartiet. Her kunne torghandlerne selge varene sine fra små butikker eller torgboder. De langstrakte og forholdsvis smale stoaene var bygd av hvit og grå marmor. I tillegg til de små butikkene rommet bygningene både lager og kontorer.
I det nordøstre hjørnet av plassen ikke langt fra Vindens tårn lå et stort offentlig toalett (latrine). Her var det plass til rundt 70 personer. Kloakken ble ført bort med vann.
Den nye Agoraen ble byens nye senter og handleområde, og overtok mange av funksjonene til det antikke torget. I keiser Hadrians regjeringstid ble området både restrukturert og utvidet. Roman Forum ble som mye annen bebyggelse ødelagt av Heruliene i år 267 AD, men blomstret senere på nytt opp igjen som sentrum for handel og administrative funksjoner.
Gjennom årenes løp har Roman Forum gjennomgått en rekke endringer, Både i bysantinsk tid, og senere under de frankiske og osmanske okkupasjonene har kristne kirker, moskeer, andre bygninger og verksteder blitt bygget inne på området. I alle disse årene har Roman Forum hatt funksjon som handelssenter.
En annen viktig bygning på området er den ottomanske Fethiyemoskeen. Moskeen ble bygget til ære for den tyrkiske sultanen Mehmet II i forbindelse med hans besøk til Athen i 1456. Etter at tyrkerne ble jaget fra landet i kjølvannet av den greske frihetskrigen har kirkebygget både fungerte som brakke og lager. I dag er Fethiyemoskeen stengt for publikum.
I veikanten rett utenfor Roman Forum står det en gammel forfallen bygning. Det er restene av en ottomansk madrassa, en islamsk skole, bygget tilbake i 1721. Fra 1833 fungerte madrassaen en periode som fengsel. Skolebygningen ble ødelagt i 1914, idag er det kun inngangspartiet som står igjen.
I dag ligger den store åpne plassen midt i Athen som et minne om den romerske storhetstiden. Bare deler av området er utgravd.
