av Acadia var en fransk koloni på østkysten av Nord-Amerika. Den eksisterte fra 1604 til 1753.
Kolonien besto av deler av den nåværende amerikanske staten Maine, deler av Quebec og de tre marine provinsene Nova Scotia, New Brunswick og Prince Edward Island på østkysten av Canada.
I 1603 fikk den franske adelsmannen Pierre de Mons i oppdrag av kong Henrik IV å opprette en fransk koloni i Nord-Amerika. De Mons ba private investorer om penger til å finansiere ekspedisjonen.
Til gjengjeld skulle velgjørerne få enerett på pelshandelen i området. Etter å ha skaffet til veie skip og forsyninger satte de Mons og mannskapet kursen mot Nord-Amerika.
Sommeren 1604 etablerte bosettere sin første koloni på ei liten øy i St. Croix-elven (mellom Maine og New Brunswick).
Etter en lang og bitende kald vinter valgte Pierre du Monts og Samuel de Champlain allerede året etter flyttet bosetningen sørover til dagens Nova Scotia. Kun et fåtall av de opprinnelige kolonistene hadde overlevd vinteren.
De franske nybyggerne etablere først en pelshandelspost og en liten jordbrukskoloni. Jorda i området var fruktbar, og naturen bød på rikelig med fisk og vilt. De ryddet jord langs elver og ved sjøen.
Der dyrket hvete og andre vekster. Kornet malte de i en mølle. Nybyggerne etablerte raskt nære bånd til de innfødte Mi’kmaq-indianerne. Den nye bosetningen ble døpt Port Royal. Port Royal skulle bli den første europeiske bosetningen nord for Florida.
Frankrike var imidlertid ikke alene om å gjøre krav på disse landområdene. I 1613 angrep en engelsk militærekspedisjon fra den engelske kolonien Virginia Port-Royal. De britiske styrkene ble ledet av Samuel Argall.
Nybyggerkolonien lå ubeskyttet, og var uforberedt på angrep. Engelskmennene brant ned husene, drepte folk og husdyr og ødela avlingene. Episoden markerte starten på en 150 år lang konflikt mellom Storbritannia og Frankrike.
Kilder: Encyclopedia Britannica, Wikipedia
