Akershus festning

Helt ytterst på Akersneset ligger middelalderborgen Akershus festning. Området deles inn i et indre og et ytre festningsområde, og legger i sum beslag på et areal på 170 dekar. Det ytre festningsområdet består stort sett av militær bebyggelse fra 1800-tallet som i hovedsak ble bygget etter at festningen hadde gått ut av tjeneste som operativt militært anlegg.

Selve juvelen er den indre, og eldste delen av festningsområdet. Denne delen omfatter slottet og bastionene som omkranser de ærverdige gamle bygningene. Slottet og festningen rundt ble påbegynt på slutten av 1200-tallet. På den tiden var det Håkon V Magnusson som regjerte landet. Borgen ble både planlagt og påbegynt i på Håkon V tid, og videreført av kongens datter Ingebjørg og hennes sønn Magnus Eriksson. Den sto ferdig da en ny Håkon, den VI overtok som regent i riket, på slutten av 1300-tallet.

I løpet av første halvdel av 1600-tallet sto det øvre festningsverket med bastionsystem av steinsatte jordvoller ferdig. Festningen er fra nå av enda bedre rustet mot fiendtlige angrep. Akershus festningen har gjennom sin over 700 år lange historie blitt utsatt for beleiring flere ganger, men aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig utenlandsk hær.

Munketårnet på festnings sørvestlige side har ingenting med munker å gjøre. Tårnet som er buet på utsiden og flatt på innsiden er oppkalt etter dansken Christen Munk som var lensherre og stattholder på Akershus i perioden 1556-1572. Munks stillingen var nok en forløper til stattholderstillingen som som ble opprettet noe seinere og som kun eksisterte med enkelte avbrudd helt fram til 1814. Munk lot tårnet på middelalderfestningen ombygges til kanon- og vanntårn i 1559. 

I middelalderen utgjorde tårnet en vesentlig del av festningens forsvarsverk. En vannkilde var trolig lokalisert på stedet. En av inngangene som tidligere hadde gått gjennom Jomfrutårnet ble nå flyttet noen meter sørover mot Munketårnet. En solid jerndør dekket den nye festningsinngangen. På 1800 – tallet ble de kongelige kronregaliene oppbevart på loftet her i Munketårnet.

I middelalderen gikk en av inngangene til området rett gjennom Jomfrutårnet. Tårnet som ble bygget i perioden 1299-1304 var den gangen både dypere og høyere enn idag. Inngangen gjennom tårnet ble stengt på midten av 1500 – tallet, og erstattet av en ny inngang høyere oppe på tårnveggen. Det nye inngangspartiet hadde en åpning som idag er forseglet. Da Munketårnet ble bygget mistet Jomfrutårnet sin militære betydning. Deler av det opprinnelige tårnet ble revet midt på 1700 – tallet, og gjenreist i perioden 1932-1958.

Det kongelige mausoleum ligger sør for slottets søndre fløy. Her har Norges to siste norske kongene med ektefeller fått sitt siste hvilested. Inne i gravkapellet fra 1948 står to sarkofager. I den ene hviler kong Haakon VII og dronning Maud, i den andre kong Olav V og hans kronprinsesse Märtha. I 1982 flyttet man levningene av Håkon V Magnusson og hans kone Eufemia av Rügen fra Mariakirken til det kongelige mausoleum på Akershus. Kong Håkon V vendte på det viset tilbake til utgangspunktet, borgen han selv fikk bygget i 1299. Levningene fra middelalderen er innemurt i en nisje i gravkammerets murvegg.

Kjelleren i den søndre fløyen kan dateres tilbake til festningens byggeår, rundt år 1300. Her finner vi også slottets opprinnelige hovedinngang, omtalt som «den mørke passasjen». Inne i den mørke trange gangen finnes fortsatt rester av flere tidligere porter og nedsenkbart stengegitter.

Opp gjennom århundrene er Sørfløyen påbygget flere ganger. På 1500-tallet var det kapell i hele første etasje av fløyen. Senere ble det bygget en etasje over som skulle huse stattholder og hans besetning. Selve slottet ble både modernisert, og etter hvert ombygget til renessanseslott i kong Christian IV regjeringstid, tidlig på 1600-tallet. To nye tårn ble reist, deler av bygget gjenreist og omfattende indre byggearbeid foretatt. Etter en lengre forfallsperiode ble etasjen nok en gang endret og pusset opp på 1740-tallet. Etter omfattende restaureringsarbeid på 1900-tallet fungerer toppetasjen idag som representasjonslokale. Rommet har fått navnet Christian IV sal. Akershus slottskirke ligger også i Sørfløyen.

Utveksten på veggen som vender ut mot sjøen i vest kalles på folkemunne for den «doble hemmelighet». Her var det toaletter i to etasjer. Tyngdekraften brakte produktene fra toalettbesøkene ned til tømmestasjonen i bunnen av den høye veggen. De høye veggene bærer ellers preg av at byggearbeidene har pågått over svært lang tid. Forskjellige steintyper og byggestiler markerer tydelige skiller oppover på den høyreiste borgveggen.

Vestsiden av festningen har fått navnet Romeriksfløyen. Vestsiden av slottsområdet er befestet med murer og flankeringsstilling. Batteriveien passerer på yttersiden av de høye murveggene. På innsiden av Romeriksfløyen ligger Romerikstårnet, et trappetårn tilknyttet Romeriksfløyen. Tårnet sto ferdig i 1633, og er dermed mer enn tre århundre yngre enn den opprinnelige fløyen. Tårnet er bygd i fuget teglsteinsmur. Hetta på tårnet var ødelagt og ble rekonstruert rundt 1920.

Romeriksfløyen er en støttebygning på festningen. Den ble bygget i 1299-1304, men er senere bygget om flere ganger. I 1633 ble første og andre etasje revet og gjenoppbygget. Det ble innredet stue og kontor for stattholderen i andre etasje. I perioden 1825-1866 hadde Riksarkivet tilhold i bygningen.

Høsten 1840 søkte Henrik Wergeland en nyopprettet stilling som nasjonens riksantikvar. Han begynte i arbeidet i 1841, kontorplassering var her på vestsiden av Akershus festning. Wergeland var godt kvalifisert for stillingen, han og staben skulle systematisere de nasjonale arkivene. Wergeland hadde tidligere skrevet historiske framstillinger, han utvidet nå denne virksomheten. Han benyttet både levende kilder og arkivopplysninger fra jobben på Akershus som grunnlag da han i perioden 1841-1843 forfattet den norske konstitusjonshistorien. Parallelt med dette arbeidet skrev han også ned historien om bonden Kristian Lofthus fra Lillesand. Lofthus var hovedmann bak Lofthus-reisningen på midten av 1780-tallet. Lofthus endte sine dager på Akershus festning i 1797, etter et lengre fangenskap i festningens fengsel.

I nordvest ligger Knutstårnet, et flankeringstårn bygget i årene 1299-1304. Tårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men skiftet navn til Knutstårnet tidlig på 1500 – tallet. Tårnet fikk navn etter slottsherre, ridder og høvedsmann Knut Alvsson. Knut var av adelig slekt og eide store eiendommer i Norge. Velstående personer av adelig slekt hadde på denne tida stor politisk makt. I 1497 ble Knut Alvsson høvedsmann på Akershus festning.

Knut Alvsson var til tider lojal mot kongen, andre ganger i opposisjon. I perioden 1498 – 1501 forberedte Knut Alvsson og svenske stormenn et opprør mot danske kong Hans, som på det tidspunktet regjerte i alle de tre nordiske landene. I 1502 sendte danskekongen høvedsmann Henrik Krummedike til Akershus for å forhandle med Knut. Knut Alvsson og Henrik Krummedike møttes i Oslo. Knut får garanti fra kongen om fritt leide. Det er uklart hva som egentlig skjedde, om det oppsto en krangel eller om Knut blir lurt i bakhold. Knut dør i møtet med Krummedike. I etterkant av egen død dømmes Knut Alvsson for svik og opprør mot kongen. Til skrekk og advarsel for andre med liknende planer plasseres liket av Knut i Kanniktårnet. Der blir det liggende uvigslet i tolv år. I 1514 blir Knut benådet post mortem. Restene av Knut Alvsson ble trolig gravlagt ved Mariakirken i Oslo.

Knutstårnet og andre deler av festningen ble sterkt skadet av brann etter et lynnedslag i 1527. Knutstårnet har seinere fungert som fengsel, hestedrevet mølle og kruttårn. Det har blitt revet og gjenoppbygd flere ganger, siste restaurering forgikk i perioden 1932-1958.

Den nordlige delen av slottet består av flere store saler. Fasaden er i utgangspunktet kledd med fuget brudd – og teglstein. Det er ingen typiske middelalderåpninger i veggen, trolig en strategi for å kunne forsvare bygningen mot angrep fra denne kanten. Nordfløyen er en viktig del av middelalderslottet. I likhet med mange av de andre originale bygningene på festningen er den oppført i perioden 1299-1304. Da den ble bygget var det kongehall i overetasjen. Seinere ble det bygget leilighet til kong Håkon VI Magnusson og dronning Margrete i overetasjen. Store deler av overetasjen måtte totalrenoveres etter storbrannen i 1527. Fra 1825-1905 fungerte denne delen av bygget som våpenarsenal. Nordfløyen sto ferdig renovert i 1967, og kalles idag Olav V’s hall.

Våghals var det opprinnelige forsvarstårnet på Akershus festning, oppført omkring år 1300. Det firkantede tårnet har en grunnflate på 17 ganger 17 meter. Tårnet brant sammen med resten av festningen ned etter lynnedslaget i 1527. I etterkant ble tårnet delvis revet, restene ble brukt i den nye stattholderleiligheten. I dag står kun mindre deler av bygget tilbake. Taket er ujevnt restaurert for å markere at det ikke er gjenreist til opprinnelig høyde.

Ikke langt fra Knutstårnet ligger et lite gult hus oppført i barokk stil. Den lille bygningen med de karakteristiske søylene i front ble bygget i 1754. Det lille huset er i utgangspunktet en gammel vaktstue for festningens garde. I perioder har den også blitt brukt som fengsel. Den gamle vaktstua bærer idag navnet «Gunnar Sønsteby», oppkalt til ære for Kjakan, en av de virkelig store krigsheltene våre.

Vi er på vei mot Retterstedet. Rett før utgangen passerer vi den kongelige bastion, en lite høydedrag som siden 1500 – tallet har fungert som beskyttelse mot nord for den indre delen av festningen. Garden har en vaktpost på den kongelige bastion.

Ei låst jerndør leder inn i et lite bygg i skråningen ved den kongelige bastion. Sammen med guiden vår tok vi turen ned under bakken. En lang skrå gang fører oss 50 meter nedover, her ligger det et gammelt «bomberom». Små vindusglugger slipper litt lys inn i det lille rommet.

Under andre verdenskrig var Akershus festning kontrollert av tyske myndigheter. På plassen som i dag omtales som Retterstedet mistet 42 unge norske menn livet i februar og mars 1945. De aller fleste tilhørte den illegale motstandsgruppen Milorg D13, og kom fra traktene rundt Oslo. Alle patriotene ble henrettet av tyskerne ved skyting.

Norges Hjemmefrontmuseum holder idag til i bygningen som opprinnelig ble omtalt som ”Det dobbelte batteri”. Bygningen fra 1691-92 ble opprinnelig oppført som halvbastion med underliggende kanonbatteri. Bygningen ble i en årrekke brukt som depot. Norsk Hjemmefrontmuseum åpnet utstilling i bygget i 1970.

Også flere tyske soldater, og et fåtall norske landssvikere ble mistet livet på festningen. Den mest kjente av dem er lederen i Nasjonal Samling, nordmannen Vidkun Quisling, som ble henrettet ved skyting 24. oktober 1945.   

Store kruttårn ble oppført som kruttlager og porttårn på Skarpenord i 1657. Bygget ble på den tiden ansett som bombesikkert. Over inngangen til øvre hvelvgang er Fredrik III’s monogram innemurt sammen med årstallet 1657 og tre sandsteinsornamenter fra en festningsport som aldri ble fullført. Jerndøra under er beskutt. Det er tydelige kulehull i metallet. Enkelte hevder at landsvikerne Quisling trakk sitt siste sukk nettopp på dette stedet. Andre hevder det skjedde på vollen på oversiden av bygget.

Den første nordmannen som ble henrettet på Akershus festning var Stavangermannen og torturisten Reidar Haaland. Han ble henrettet på 17. august 1945. Det var den første henrettelse i Norge siden 1876. Dødsstraff ble avskaffet i Norge i 1902, og gjeninnført ved lov (av Stortinget) i 1945.

10. september 1945 felte lagmannsretten dødsdom over Vidkun Quisling. 13. oktober leste dommer Sigurd Fougner opp Høyesteretts enstemmige kjennelse. Quislings anket, men anken ble forkastet. Ti dager senere besluttet regjeringen Gerhardsen at dommen skulle fullbyrdes. Samme kveld fikk Quisling beskjed av presten om at dommen ville bli fullbyrdet samme natt.

Eksekusjonspelotongen besto av ti utplukkede menige og korporaler i 6. kompani, en avdeling i polititroppene. Sersjant Harald Hansen var pelotongleder. Etter to timers ventetid var alt klart. Soldatene stilte seg på linje, sersjanten ga tegn. Da soldatene la an kom kommandoen – ild. Ti skudd smalt samtidig, alle traff den hvite papirlappen som markerte Quislings hjerte – landssvikeren var død. Sersjant Hansen gikk bort til liket, og plasserte et siste skudd i tinningen på landssvikeren.

Rundturen i det indre festningsområdet går mot slutten. Før vi forlater området spiser vi middag på Festningen restaurant. Bygningen som huser restauranten ligger plassert på nedsiden av saluttkanonene med flott utsikt mot sjøen. God mat og koselige omgivelser – Festningen restaurant kan så absolutt anbefales.

Vi nærmer oss det ytre festningsområdet. Det ytre festningsområdet har siden 2011 huset statsministerens kontor. Forsvaret er tungt inne, og benytter mange av de gamle bygningene på området. Akershus slott fungerer ved store anledninger som representasjonslokale for den norske regjeringen. Akershus festning er eid av den norske stat, og har om lag 600 000 besøkende hvert år. Hele festningsområdet er i dag fredet.

Den gamle artilleribygningen som ligger ved karpedammen ble bygget i 1774. Riksantikvaren hadde kontorer i bygningen frem til 1991. I dag huser artilleribygningen blant annet Besøkssenteret på Akershus festning.

Borgområdet ble utsatt for omfattende forfall utover på 1700-tallet. Festningen ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820-1850. Den gikk helt ut av operativ militær drift en gang mellom 1850 -1900.

I 1899 man tok fatt på restaureringsarbeidet. Planene var omdiskutert. I første rekke gikk diskusjonen på veivalg. Skulle området i sin helhet tilbakeføres til middelalderborg, eller skulle man ta vare på helheten – borgområdet og alle de andre bygningene rundt, oppført gjennom de siste århundrene. Det siste alternativet ble valgt. I dag forteller festningsområdet en 700 år lang spennende historie.