I mer enn fem tusen år har torgplassen, eller Agoraen som den gjerne kalles vært et av de viktigste og mest sentrale områdene i Athen. Stedet har både fungert som møteplass, handelssentrum og boligområde. Gjennom alle disse årene har området vært gjennom utallige sykluser med byggevirksomhet, utvidelser, ødeleggelser og gjenoppbygginger.
De første utgravningene på plassen fant sted mellom 1859 og 1912. På 1890-tallet ble jernbanen mellom Athen og Pireus etablert, og under anleggsarbeidet avdekket man betydelige bygningsrester, og mange store og små skulpturer fra den antikke Agoraen. Mer enn 360 «moderne» bygninger ble samtidig revet for igjen å gi plass til det gamle antikke torget. Få av de opprinnelige bygningene i Agoraen er i dag bevart. Men man kan vandre mellom ruinene, kjenne på den historiske atmosfæren og besøke de to gjenværende bygningene, det flotte tempelet Hefaisteion, og den restaurerte Stoa for Atollos.
Fem hundre år før Kristus fjernet daværende hersker Peisistratos alle privathus på Agoraens område. Brønnene ble stengt, og plassen omgjort til sentrum for byens styresmakter. Agoraen ble demokratiets vugge. Bouleuterion ble samlingssted for de fem hundre senatsmedlemmene, og i det runde huset Tholos hadde hovedstyret i regjeringen tilhold. Domstolen ble også plassert i Agoraen, og enhver innbygger som oppholdt seg på området kunne bli utnevnt som jurymedlem i rettssaker.
Flere regjeringsbygg ble altså oppført, og Agoraen ble drenert, beplantet med trær, og utsmykket med fontener, skulpturer og andre monumenter. I årene som kom ble det også reist flere store tempeler til ære for gudene Hefaistos, Afrodite, Zevs og Apollon.
Når innbyggerne i Athen samlet seg i Agoraen, var det ikke bare for å handle, men også for å delta i demokratiske valg, overvære teaterforestillinger, konserter, idrettskonkurranser, militærparader og religiøse hendelser. Her presenterte Sokrates de filosofiske læresetningene sine, og i den romerske perioden preket Paulus det hellige evangeliet her i Agoraen.