april 3, 2025

Auschwitz I

Auschwitz I fungerte som hovedleir og administrativt senter i det omfattende tilintetgjørelseskomplekset i Oświęcim. Leiren ble ferdigstilt i april 1940, med Rudolf Höss som øverste kommandant. Opprinnelig var den ment som karanteneleir for polske politiske fanger.

Den 20. mai 1940 ankom en liten gruppe tyske menn. De ble tatovert med serienummer fra 1 til 30. Disse fangene, tidligere karrierekriminelle, ble senere utnevnt til ledere og funksjonærer i leiren.

Den første massetransporten av politiske fanger ankom 14. juni 1940. De 728 mennene fra Tarnów i Polen fikk serienummer fra 31 til 758. Ett år etter åpningen huset leiren rundt 11 000 mennesker, hovedsakelig polakker.

Ved ankomst ble fangene tatovert, barbert og desinfisert før de fikk utdelt de karakteristiske stripete fengselsuniformene. Et brev sydd inn i uniformen indikerte fangens nasjonalitet, mens en fargerik trekantet tøylapp dokumenterte status og posisjon. Rød trekant for politiske fanger, grønn for kriminelle, rosa for homofile, svart for omstreifere, prostituerte og romfolk, og gul for jøder. Tyskfødte fanger sto øverst i hierarkiet, jødene helt nederst.

Arbeidsdagen startet ved soloppgang og varte normalt nesten halve døgnet. Etter oppropet fikk fangene en liten kopp med kaffe. Leirens eget orkester spilte lystig opp når fangene marsjerte av sted til arbeidsplassen. Det meste av arbeidet foregikk utendørs. SS-personell og småkriminelle fangevoktere, såkalte kapos, holdt tilsyn med oppførsel og arbeidsinnsats.

Til lunsj fikk fangene suppe med kjøtt eller grønnsaker. Om kvelden var det ny oppstilling med påfølgende opprop. Hvis noen manglet, måtte resten av forsamlingen stå oppstilt til den ettersøkte kom til rette. Avstraffelser som pisking, skyting eller henging var ikke uvanlig.

Etter opptellingen trakk fangene inn på brakkene. En liten matrasjon var det de fikk tildelt. Noen valgte å spare biter av den mugne brødskalken til neste morgen. De som utførte særlig hardt arbeid, ble tilgodesett med en større og mer energitett matrasjon.

Da klokka rundet ni markerte ei bjelle nattestille. Søndagen var fridag. Fangene brukt hviledagen til rydding og egenpleie i brakkene.

Fangene sov i overfylte brakker og levde under helt umenneskelige forhold. De kjempet om plassene for å skaffe seg noen timer med tiltrengt søvn. De fleste sov i køyer, men noen måtte ta til takke med gulvplass. Enkelte valgte å sove i klærne for å hindre at disse ble stjålet.

Noen fanger, først ikke-jødiske tyskere og senere utvalgte jøder og polakker karret til seg en posisjon internt i systemet som både ga bedre mat og boforhold. Framferden deres mot medfangene var ofte brutal.

Fangene kunne bli slått, torturert eller henrettet på grunn av trivielle årsaker. Kun et fåtall ble stilt til ansvar for egen handling i etterkant av krigen. Bevisførsel var vanskelig, og de fleste hevdet de hadde handlet på ordre fra eget befal.  

I 1942 ble tyske og slovakiske jødiske kvinner internert i en egen nyopprettet avdeling for kvinner i Auschwitz I. Samme år utgjorde de jødiske fangene om lag halvparten av leirens befolkning. De fleste europeiske landene var representert. I 1943 var de fleste fangene i Auschwitz I jøder.

I august 1941 startet de første spede forsøkene med gassing av fanger. I løpet av noe få dager i september 1941 ble 600 sovjetiske og 250 polske fanger, på ordre fra Rudolf Höss, henrettet med Zyklon B-gass i kjelleren i blokk 11. Bygningen viste seg raskt som uegnet for formålet.

Den påfølgende måneden ble gassvirksomheten flyttet til krematoriet. Bygget var opprinnelig oppført for å håndtere et økende antall med døde og henrettede mennesker. I mai 1942 hadde leiren tre krematorieovner. Disse hadde en samlet kapasitet på 340 kropper per døgn. Krematoriet i Auschwitz I var i drift fra august 1940 til juli 1943.

I det ombygde krematoriet var det mulig å gasse 700–800 mennesker samtidig. Fangene ble ledet til bygningen, og instruert om å kle av seg under påskudd av desinfisering eller avlusing. De ble deretter innelåst før giftgasspatroner ble sluppet ned gjennom små åpninger i taket.

Det eksakte antallet som omkom i Auschwitz I er fortsatt usikkert, men titusener av mennesker mistet livet i krematoriet. Den siste gassingen ble gjennomført i desember 1942. Masseutryddelsene skulle fra dette tidspunktet videreføres i det mye mer strømlinjeformede, systematiske og effektive tilintetgjørelseskomplekset i Auschwitz II.

Auschwitz-Birkenau besøkes årlig av mer enn en million mennesker. Alle som besøker leirene må ha følge av guide. Omvisningen starter i «minnetunellen». Mens man vandrer gjennom den lange gangen er det opplesning av navnene til mange av ofrene for Holocaust
Ved inngangen til Auschwitz i møtte vi skiltet «Arbeid gir frihet». Slike skilt var plassert ved inngangene til mange av de nazistiske konsentrasjonsleirene
Auschwitz besto opprinnelig av 22 mursteinsbygninger. Åtte av disse hadde to etasjers. I 1943 fikk også de resterende bygningene en ekstra etasje. Det ble også reist åtte nye blokker i leiren
Fangene brakte med seg litt av det de eide til leiren. Her en haug med konfiskerte kokekar
I noen av brakkene hang det fotografier av mange av de døde fangene
Vaskerom med latriner
Sengebenker
Blokkene som var nummerert fra 1 til 10 var opprinnelig reservert for kvinner. Fra 6. august 1942 ble rundt 13 000 innsatte overført til den nyopprettede kvinneleiren i Auschwitz II. I blokk 10 gjennomførte tyske leger grusomme eksperimenter på fangene. Kvinner ble utsatt for sterilisering ved bruk av kraftige doser med røntgenstråler. I tillegg ble det utført forskning på smittsomme sykdommer og vaksiner, samt effektstudier med giftige stoffer
Vi kikker innover mot dødsmuren. Området mellom blokk 10 og 11 fungerte som et henrettelsesområde. De første henrettelsene fant sted på den polske nasjonaldagen, 11. november 1941
Fangene ble stilt opp foran muren, og henrettet med et skudd mot bakhodet. Tallet er uvisst, men mange tusen fanger skal ha møtt egen skjebne ved dødsmuren
Blokk 11 fungerte som et fengsel i fengselet. Mange av de som ble plassert her var mistenkt for motstandsaktiviteter. I ei av cellene, nummer 22, var det fire vertikale avlukker tilpasset fire oppreiste fanger. Hver fange disponerte mindre enn en kvadratmeter. Fangene entret det mørklagte cellerommet gjennom et hull i gulvet. De fikk luft gjennom en liten lufteventil. Fangene måtte gjerne tilbringe flere døgn i strekk i stående stiiling. De første forsøkene med gassing av fanger fant sted i blokk 11 høsten 1941. Om lag 850 innsatte ble henrettet med Zyklon B i blokkens kjeller. Bygningen dugde ikke til formålet, og gassingen ble derfor overført til krematoriet
Et tungt «mørke» henger over området. En dyster påminnelse om et av verdenshistoriens aller mørkeste kapitler
Rudolf Höss ble født i Baden-Baden i år 1900. Han var Auschwitz-leirenes første kommandant. Han og familien var bosatt i det grå huset bakerst i bildet
Rudolf Höss forsvant i kaoset som fulgte i etterkant av krigen. I en periode skjulte han seg forkledd som landbruksarbeider nær Flensburg. I 1946 ble han arrestert av britiske styrker, deretter overført til Nürnberg og senere til Polen. Som mange andre med blod på hendene, hevdet Höss at han bare fulgte ordre fra høyere hold. Han ble dømt til døden og hengt i denne galgen 16. april 1947
Kun pipa stikker opp av bakken. Krematorium I i Auschwitz I var i drift som gasskammer fra oktober 1941 til desember 1942. Mer enn 700 mennesker kunne bli drept på en gang. Ofrene ble fortalt at de skulle gjennom avlusing
Patroner med gassen Zyklon B ble sluppet ned i krematoriet gjennom åpninger i taket
Krematoriet og gasskammeret ble rekonstruert i etterkant av krigen. Den sammenraste pipa, gassåpningene i taket og de tre ovnene ble alle gjenoppbygd
Inngangsområdene, blokker og fangebrakker, vakttårn og piggtrådgjerder. Mye av dette ble ødelagt da nazistene forlot leiren. Mye er gjenreist med originale deler. I brakkeblokkene vises bilder og gjenstander fra leirens grusomme historie

Kilder:

Informasjonsmateriell fra Auschwitz-Birkenau

Auschwitz concentration camp, https://en.wikipedia.org/wiki/Auschwitz_concentration_camp

Auschwitz, Homlong Storeide, Annette, Braut Simonsen Kjetil, Lundbo, Sten, www.snl.no