Borgund er ei bygd i Vestland fylke. Borgund var egen kommune i akkurat hundre år, fra 1864 til 1964. I dag er den lille fjellbygda en del av Lærdal kommune.
Borgund er lokalisert 30 kilometer øst for kommunesenteret Lærdalsøyri. Tettstedet ligger omtrent 400 meter over havet, og de fleste innbyggerne bor i nærheten av Lærdalselva. Viktige næringsveier her lokalt er skole, kraftproduksjon, jordbruk og skogsdrift.
Stedet er kanskje mest kjent for stavkirka som ble oppført på slutten av 1100-tallet. Borgund stavkirke regnes som den best bevarte av stavkirkene i Norge.
Stavkirkene ble i hovedsak bygget i perioden 1100–1350. Da Svartedauden nådde landet på midten av 1300-tallet, fantes det over tusen stavkirker i Norge. I dag er bare 28 igjen.
De loddrette bærende stolpene i kirkebygget kalles staver. Stavene gir konstruksjonen styrke og muliggjør luftige og komplekse takstrukturer. Stavene hviler på en bunnramme av sviller. Disse er i sin tur forbundet med andre sviller, bjelker og sperr. Stavene kan være dekorert med vakre utskjæringer, gjerne med motiver fra både kristen og norrøn tradisjon.
Borgund stavkirke har utforming som ei langkirke, der både skipet og koret har hevet midtrom. Koret avsluttes med en rund apsis. En svalgang som omslutter kirken på tre sider beskytter både bygget og kirkegjengerne mot vær og vind. Kirken har tre portaler, to i skipet og én i koret. Åtte små vindusglugger slipper inn små mengder med lys.
Taket med seks høydenivåer er tekket med hele 18 000 takspon. Et lite tårn, en takrytter, markerer overgangen mellom kor og skip. Takrytteren har både praktisk, arkitektonisk og symbolsk betydning. I middelalderen rommet den periodevis kirkeklokker. På taket finnes flere kors, fire dragehoder og et spir med værhane.
Flere av portalene har søyler som er utsmykket med dyreornamentikk. I middelalderen fungerte drager gjerne som symbol på djevelen. På vestportalen til kirken finner vi imponerende utskjæringer av drager som biter i hverandre, og som spyr ut kraftige rankestengler. Stenglene slynger seg oppover søylene. Tidlig i middelalderen fungerte hedenske motiver som uttrykk for kampen mellom det gode og det onde.
Årringdateringer har avdekket at furutømmeret som ble brukt i kirka ble felt vinteren 1180-1181. Man regner derfor med at kirken var oppført og klar til bruk i god tid før år 1200. I bakgrunnen ser vi besøkssenteret som sto ferdig i 2005. Legg merke til de små lysgluggene oppe på veggenTaket er gjerne det mest imponerende. Seks taknivå med til sammen 18 000 takspon. Helt på toppen ser vi takrytteren. Dragehodene er plassert på skipets møne og på det nederste nivået tilhørende takrytteren. Dragehodene var ment til å «skremme bort» onde ånder, mens korsene uttrykte tro og håpKirken var i utgangspunktet en del enklere enn idag. Den besto av kor og skip, og var uten svalgang, takrytter og apsis. Fram til reformasjonen hadde kirken bare ståplasser. En innvendig skillevegg, ett korskille delte kirkerommet i to, og skilte fra prest fra menighet. En eller annen gang etter 1536 fjernet man korskillet og monterte trebenker inne i lokaletBorgund stavkirke var katolsk fra byggeåret til 1536. Kirken var viet til apostelen Andreas. Dette bildet synliggjør den innvendige konstruksjonen med staver, sperr og bjelker. De øvre delene av stavene er dekorert. De skråstilte utskårne kryssene med sirkulært sentrum bærer navnet «Andreaskors». Øverst i bildet ser vi deler av taket og de små gluggene som slipper inn dagslysOm lag 50 000 turister besøker kirken hvert eneste år. Restaureringsarbeidet som var ferdig i 1872 hadde som målsetning å tilbakeføre kirkebygget til katolsk tid. Kirkegården er fortsatt i aktiv brukBildet fra 1907 viser mennesker fra Borgund på vei til gudstjeneste i kirka. Borgund kirke hadde sentral plassering på ferdselsveien fra vest til øst i NorgeSakramentskap kom på plass i kirken en gang mellom 1550-1570. Rammen rundt altertavlen er fra år 1620, mens selve tavlen er datert til 1654. Den korsfestede Jesus er flankert av jomfru Maria og Johannes Døperen. Alterring bygd mellom 1717-1719. Vinduet til høyre er av nyere datoDyreornamentikk fra middelalderen. Snorre Sturlasson var av den oppfatning at kristendommen nådde Sogn få år før årtusenskiftet. Mange mennesker valgte likevel å holde på de norrøne gudene og den hedensk tradisjon til langt inn i katolsk tid. Stavkirkene har derfor ofte avbildninger og utskjæringer med førkristen bakgrunn. Dette bidro til å lette overgangen til «den nye troen»Den runde delen av kirka kalles for en apsis. Takrytteren og apsisen stammer trolig fra 1300-tallet. Borgund er en av få stavkirker som har fått stå så og si har stått uendret siden middelalderen. Det finnes kopier av Borgund stavkirke i Paris, i Hahnenklee i Tyskland og i Rapid City, Washington Island og Lyme i USAKlimaet i Borgund er veldig tørt. Det har nok bidratt til konservering av kirkebygget. Alle overflater er i tillegg tjærebredd. Varm tretjære fra furu ble påført alle de utvendige flatene. Tjæra trengte inn i treverket og skapte et beskyttende og vannavstøtende lag mot fukt, sopp og insekter. Finknust trekull ble blandet inn for å stabilisere tjæraPrekestolen ble satt inn mellom 1550-1570. Kirkerommet er lite og forholdsvis trangt. Da den nye kirkeloven trådte i kraft i 1851 stilte den krav om at minst 1/3 av soknebarna skulle ha sitteplass under gudstjenesten. Borgund stavkirke ble dermed for liten, og tatt ut av bruk i 1868. Oppe til høyre og venstre for alteret kan vi skimte utskårne dyremaskerDen røde kirken, Borgund nye kirke, sto ferdig i 1868. Til høyre ser vi en støpul, et frittstående klokketårn fra 1200-tallet. Støpulen ved Borgund stavkirke er det eneste gjenværende og frittstående klokketårnet som er basert på stavverk her i landetDeler av svalgang og den kjegleformede apsisen. Det var kun det beste tømmeret som ble brukt i slike byggverk. Spesialiserte kirkebyggere gjorde grove stokker av malmfuru om til bygningsdeler med kun få og svært enkle redskaper. Dørbeslag, lås og hengsler var laget av smijern, ellers var resten av bygget laget av tre. Når kirka sto ferdig dro kirkebyggerne videre til neste sted. På det viset ble stavkirkebyggingen del av en århundrelang tradisjonKirka har tre portaler, alle med større eller mindre grad av utsmykningFuret, værbitt og preget av tidens tann. Borgund stavkirke er et utrolig flott kirkebygg og en betydelig kulturinstitusjon som det er viktig at vi klarer å verne for ettertidenPå rekke og rad ligger de, på nedsiden av fjellet Klanten. Borgund kirke, støpulen og Borgund stavkirke. I forkant skimtes en merkestein fra nyere tid. Den markerer veitraseene som har gått nær stavkirka siden kong Sverre`s tid
Kilder:
Informasjonsmateriell fra besøkssenteret ved Borgund stavkirke
av 
