Bay of Fundy er ei bukt som strekker seg fra Atlanterhavet og inn mellom de to kanadiske provinsene New Brunswick og Nova Scotia.
Innerst deler bukta seg i to trange armer, buktene Chignecto og Cobequid. Fundybukta er 400 kilometer lang og har om lag 1400 kilometer med kystlinje.
Historien om Bay of Fundy startet for om lag 200 millioner år siden. Alle dagens kjente kontinenter hang den gangen sammen som i et stort kontinent, Pangea.
Enorme kontinentalkreftene splittet superkontinentet Pangea opp i flere mindre deler. Dette skapte en rekke såkalte riftdaler. Et av disse forkastningssystemene oppsto der Fundybukta nå ligger. For 9000 år siden ble bukta fylt med vann.


Med 6 timer og 13 minutters mellomrom strømmer 100 kubikkilometer med vann inn og ut av Fundybukta. Kubikkilometer er jo en ukjent størrelse for de fleste av oss.
Det er en SI-enhet som sier noe om volum av enorme vannmasser. Kubikkilometer brukes gjerne som et mål for volum av innsjøer. Det er mye brukt i forbindelse med vannkraftutbygging.
Vi kan se for oss en kube der hver av sidene er 100 kilometer lang. Volumet av kuben tilsvarer 100 milliarder kubikkmeter med vann.
En kubikkmeter er jo 1000 liter, så omregnet er det da snakk om at det er plass til 100-150 milliarder tonn med vann inne i kuben. Det tilsvarer visstnok alt vann i alle elver på kloden.


Atlanterhavsmuslingen (Barnea truncata) er en muslingart med tilhold på begge sider av Atlanterhavet. I Canada er den kun påvist i Minas-bassenget.
Muslingen borrer seg ned i steinlaget på havbunnen. Hullet den lager i steinbunnen utvides i takt med muslingens egen vekst. Den blir værende i hullet så lenge den lever.
Atlanterhavsmuslingen lever av næringen den filtrerer ut av sjøvannet. Den blir 3-5 centimeter lang. Den er nå fredet.



I 1999 fant en familie på tur en dinosaurushodeskalle i gjørmelaget på havbunnen ved Burntcoat Head. Hodeskallen var 220 millioner år gammel, fra siste del av Triasperioden. Skallen var 20 centimeter lang.
Hodets eier var ikke kjent fra tidligere. Arten har i etterkant fått navnet Teraterpeton hrynewichorum. Den er oppkalt etter oppdagerne, George og Sandy Hrynewich. Dyrets tenner avslørte at det var en reptillignende planteeter. Den er ikke påvist flere slike individer.

