av Vi er i området sørvest av Akropolis, ikkje langt unna elven Ilissos. Allerede 600 år BC samlet Athens befolkning seg her for å feire religiøse festivaler med innslag av sport og kultur. De Panathenske lekene ble feiret for å ære Athena, gudinne for visdom og krig, og i likhet med de olympiske lekene i Olympia foregikk arrangementet hvert fjerde år.
Det startet i enkle former med en rett løpebane anlagt i et lite dalsøkk. Tilskuerne satt på bakken i åssidene som omkranset banen, og bivånet idrettsøvelsene. Tre hundre år seinere bestemte statsmannen Lykourgos at anlegget skulle videreutvikles. Han etablerte en idrettsbane, rektangulær i formen, typisk for greske arenaer. Stadion var 204 meter lang og 34 meter bred. Åssidene ble steinsatt med sitteplasser laget av sandstein frå Poros.
144 år AD fikk området på nytt en stor ansiktsløftning. Byggherren var den pengesterke romerske konsulen Herodes Atticus. Den rektagulære baneformen ble endret til hestesko, og sandsteinssetene ble erstattet av et flott tribuneanlegg i hvit marmor. Ei bru krysset elva Ilissos, tilskuerne fikk dermed lettere adkomst til området. Det nye arkitektektoniske uttrykket kombinerte klassisk gresk nostalgi med romersk slagkraft. I hundreårene som fulgte ble området brukt til alt frå dyre – og gladiatorkamper til store idrettsstevner. Ved innføringen av kristendommen som statsreligion seint på 300-tallet AD velger keiser Theodosius I å forby blodige slagsmål, avgudsdyrkelse og hedenske festivaler. De Panathenske lekene avvikles, stadionområdet forlates og anlegget blir etter hvert liggende i ruiner.
Rundt 1870 er det arkeologiske arbeid i området, og restene av det antikke anlegget graves fram. Området er dekket av jord og søle, og marmorsetene fra Herodes tid er forsvunnet. Tanken om å restaurere området, og arrangere et stort internasjonalt idrettsstevne på stedet vokser gradvis fram. Den greske staten er på dette tidspunktet svært dårlig bemidlet. Redningen blir den rike velgjøreren Georgios Averoff. Kravet hans for å bistå økonomisk er at anlegget tilbakeføres i tråd med planløsningen frå antikken.
På stadioen kom vi i prat med ei kjekk dame fra Argentina. Belen Casetta kom rett fra VM i friidrett i Doha. Der hadde hun representert Argentina i øvelsen 3000 meter hinder. Hun har tidligere deltatt for Argentina i OL i Rio de Janeiro, Nice to meet you Belen – and best wishes for Tokyo 2020.
På rekordtid, i løpet av et år klarer grekerne å gjenreise stadionområdet. Ny marmor ble hentet fra hundrevis av lokale steinbrudd. På åpningsdagen 6.april 1896 fyller 50 000 jublende tilskuere det flotte tribuneanlegget. 241 deltakere frå 14 nasjoner deltar i de første olympiske lekene, de aller fleste var fra Hellas. I Athen omtales området i dag som Kallimarmaro (vakker marmor). Tre olympiader har helt eller delvis blitt arrangert på den panathenske stadion, i 1896, 1906 og 2004. Bildet av den panathenske stadion har preget alle OL-medaljene fra 2004-2016.
