Nederland fikk eget kongehus i 1815. Kongehuset som bærer navnet Oranien-Nassau oppsto opprinnelig i grevskapet Orange nær Avignon i Frankrike på 800-tallet. Fra midten av 1100-tallet var flere av Orange-grevene vasaller under den tysk-romerske keiseren. På 1500-tallet arvet René av Nassau grevskapene Orange (Frankrike) og Nassau (Tyskland) i tillegg til gods i Nederlandene.
Da René av Nassau døde i 1544 etterlot han besittelsene til fetteren Vilhelm I som fra 1559 fungerte som stattholder i Nederlandene. De nederlandske besittelsene skulle fra nå av gå i arv til en rekke nederlandske stattholdere. Først Moritz (1585-1625), deretter Friedrich Heinrich (1625-1647) og hans sønn Vilhelm II (1647-1650).
Sistnevnte ble gift med den engelske kongen Karl I sin datter, Maria. Ekteskapet endte opp med sønnen Vilhelm III som fra 1689 ble konge i England, Skottland og Irland. I tillegg til de royale oppgavene på de britiske øyene fungerte han også som stattholder i Nederlandene (1672-1702).
Da Vilhelm III døde i 1702 oppsto det strid rundt arveretten til posisjonen som stattholder, og fram til 1747 skulle Nederland være uten stattholder. Fra 1747-1751 fungerte Vilhelm IV som stattholder og fra 1751-1795 sønnen Vilhelm V. I perioden 1795-1815 var Nederland underlagt fransk styre.
Wienerkongressen i 1815 trakk opp nye nasjonale grenser i Europa og etablerte Nederland som kongedømme. Ingenting var vel mer naturlig enn at sønnen til den siste stattholderen skulle utropes til landets første konge.
Han tok kongenavnet Vilhelm I, og ble konge i Nederland og Belgia. I tillegg fungerte han som storhertug i Luxembourg. Vilhelm I besatte tronen fram til han ble tvunget til å abdisere til fordel for sønnen Vilhelm II i 1840. Vilhelm III overtok tronen etter faren i 1849, og fungere som konstitusjonelt overhode til 1890.
Tre konger med navnet Vilhelm skulle nå bli etterfulgt av en rekke med kvinnelige regenter. Først Vilhelmina som regjerte fra 1890 til hun abdiserte av helsemessige årsaker i 1948. Hun ble etterfulgt av datteren Juliana (1948-1980) og barnebarnet Beatrix (1980-2013). Begge de to sistnevnte monarkene abdiserte til fordel for etterfølgeren.
I 2013 overtok Willem-Alexander som konge. Den nye kongen er pilot, og har i over tjue år hatt deltidsjobb i det nederlandske flyselskapet KLM. Willem-Alexander er gift med Máxima. Paret har tre døtre. Eldste datter, Catharina-Amalia er kronprinsesse og har med det fått den ærefulle tittelen – prinsesse av Oranien.
Kongefamilien har fire offisielle slott. Huis ten Bosch i Haag har vært bosted for kongehuset siden 1981. Byggingen av Huis ten Bosch startet i 1645. De neste 150 årene skulle slottet skifte eier en rekke ganger. En rekke stattholdere var bosatt i huset fram til franskmennenes invasjon i 1795. Napoleons bror Louis bodde der mellom 1805-1807.
I 1815 ble Huis ten Bosch en av kongens offisielle residenser. Slottet ble kraftig skadet under andre verdenskrig at det ble ubeboelig. Slottet ble grundig renovert fra 1950-1956. Huis ten Bosch ligger i den store parken Haagse Bos.
Noordeinde slott i Haag disponeres også av kongefamilien. Det er her de arbeider og har sine offisielle mottagelser. Slottet ligger midt i Haag, noen hundre meter fra regjeringskvartalet Binnenhof.
(oppdateres….)
Kilde: Store norske leksikon