av Den smalsporede jernbanestrekningen mellom Flaksvand i Birkenes kommune og Lillesand var i sin tid Agder`s aller første jernbane. Den 16,6 kilometer lange jernbanestrekningen åpnet kun måneder før den mer kjente Setesdalsbanen. Banen ble i utgangspunktet anlagt med tanke på transport av tømmer fra Tovdalsvassdraget til havna i Lillesand.
Norges første jernbanestrekning ble etablert i 1854. Landtransport var fram til nå besørget av hestekraft, mange anså derfor jernhesten (jernbanen) som den nye veien inn i en mer moderne tidsalder. Med byggingen av Flaksvand-Lillesand banen skulle lokalsamfunnene her i sør få nye muligheter innenfor vare – og persontransport. Men den aller viktigste grunnen til jernbanedrift på strekningen var likevel tømmerfløtinga til Kristiansand.
På 1870-tallet startet drømmen om egen jernbane i området. Midt på 1880-tallet søkte Nedenes Amt regjeringen ved Indredepartementet om konsesjon og byggetillatelse. Konsesjonstildeling fant sted i 1891, og allerede neste vår fikk ingeniørfirmaet N. Sontum fra Bergen kontrakt på bygging av anlegget. Den 3.juni 1896 sto banen ferdig. Baneåpningen ble behørig feiret med ministrebesøk fra Christiania og inviterte gjester på Hotel Norge i Lillesand. På festmenyen sto det aspargessuppe og champagne.
Finansieringen av baneanlegget ble et spleiselag mellom staten, Nedenes amt og kommuner med tilknytning til Tovdalsvassdraget. Anleggsslusker og rallarer bygget strekningen ved hjelp av enkle arbeidsredskaper og egen muskelkraft.
Hovedsporet fra Lillesand til Flaksvand var 16,6 kilometer. Banen hadde i tillegg elleve kortere sidespor. Sidesporene utgjorde til sammen en lengde på 1550 meter. Det var fire stasjoner og fire stoppesteder på strekningen. I tillegg til endestasjonene, Flaksvand og Lillesand var det stasjoner på Birkeland og ved Myhres torvstrøfabrikken på Tveide. Alle stasjonene hadde stasjonsbygning, og var betjent av egen stasjonsmester. Birkeland stasjon lå der tettstedets lille hotell i dag er lokalisert. Både stasjonsbygningen og pakkbua på Birkeland, torvstrølageret på Tveide og all skinnegang er i dag borte.
To dampdrevne lokomotiver, No.1 Lillesand og No. 2 Flaksvand betjente banestrekningen. Lokomotivene veide 15 tonn, og ble levert fra en fabrikk i Chemnitz i Tyskland til baneåpningen i 1896. Damplokomotivene ble drevet av kull og damp, effekten var på 100 hestekrefter. Kullet ble skuffet inn gjennom førerdøra og lagret i egen kullbeholder. Fyrbøteren, hadde som oppgave å hive kull i ovnen slik at kjelen leverte rett mengde damp. På denne banen ble fyrbøteroppgaven ivaretatt av lokføreren. Da banen startet opp besto rullende materiell av lokomotivene og i overkant av tretti vogner. Ingenting av togmateriellet er bevart, men en kopi av et av lokomotivene og ei av tømmervognene står utstilt på Birkeland.
I innlandskommunene i Agder ble det hugget store mengder skog. Tømmeret ble fløtet ned Tovdalselva der stokkene passert Teinefossen før det havnet i Flaksvand. Tømmerfløtinga fulgte deretter elva videre nedover, passerte fossen ved Boen før den til slutt endte opp i nærheten av Kristiansand. Mye av tømmeret skulle videre østover til sagbruket i Nedenes (Arendal). Siste del av fløtinga ble på det viset en omvei som både kostet tid og penger. Da jernbanestrekningen åpnet ble tømmeret i Flaksvand løftet ut av vannet av et transportbånd med fangarmer, anretning kaltes for en kjerrat. Stokkene rullet deretter nedover et skråplan, og endte til slutt opp i togvogna som fraktet tømmeret direkte til Lillesand.
Selv om banestrekningen i hovedsak ble anlagt for tømmertransport, var den i starten også viktig for persontrafikk. For folk fra innlandet var det nå mulig å komme seg på bytur til Lillesand, byfolket kunne reise på tur innover i landet. Hele togturen tok om lag en times tid. Med bilens inntog på 1920-30 tallet avtok imidlertid behovet for persontransport, og da Sørlandsbanen åpnet i 1938 fikk folk fra denne delen av Agder nye muligheter. Fra Herefoss ble det fra nå av mulig å reise vestover til Kristiansand eller østover mot Arendal og Oslo. Lokale togturer i nærområdet var gjerne ikke like spennende som før.
Det første tiåret etter åpningen i 1896 regnes som de økonomisk beste årene for den nye banestrekningen. Store tømmermengder ble fraktet med jernbane til Lillesand. Men allerede i 1906 begynte Flaksvand-Lillesandbanen å levere underskudd, trafikkgrunnlaget på banen skulle vise seg å være i minste laget. Til tross for den økonomisk nedturen skulle togene fortsette å rulle på banen i førti nye år. De årlige underskuddene ble dekket gjennom en avtale mellom kommune og stat. Flaksvand-Lillesandbanen ble nedlagt i 1953.
