Flåmsbanen – nordmenn på tur

Flåmsbanen er en sidebane på Bergensbanen. Den går fra Myrdal stasjon oppe på høyfjellet og ned til Flåm ved Aurlandsfjorden. Høydeforskjellen fra topp til bunn er 865 meter.

Det første kjente forslaget om å bygge en jernbane til Nærøyfjorden (Gudvangen) eller Aurlandsfjorden (Flåm) ble publisert i Bergensposten i 1871. Målsetningen var å knytte de indre armene av Sognefjorden til resten av Sør-Norge. Fire år senere, i 1875, la Jernbanekomiteen fram en ambisiøs 15-årsplan for utbygging av jernbanenettet i Norge. Den første kartleggingen av en mulig trasé til Flåm ble gjennomført i 1893.

I 1908, året før Bergensbanen ble ferdigstilt, vedtok Stortinget å etablere Flåmsbanen som en sidelinje til den nye hovedbanen. Byggearbeidet startet i 1923, og etter 17 år med krevende anleggsarbeid sto Flåmsbanen ferdig i 1940.

Jernbanetraseen følger Rallarveien, den gamle anleggsveien med 23 hårnålssvinger som ble etablert for å frakte materiell fra fjorden til fjellet under byggingen av Bergensbanen. Selv om Flåmsbanen bare er 20,4 kilometer lang, skulle den vise seg å bli et av Norges mest krevende jernbanebygg.

Flåmsbanen er den nest bratteste normalsporede adhesjonsjernbanen i Europa. Med en stigning på 42 promille for hele strekningen, representerer Flåmsbanen det ypperste innen ingeniørkunst samtidig som den skaper en spektakulær reise gjennom vestnorsk natur.

Den bratteste delen av Flåmsbanen ligger helt øverst i dalen, med en stigning på opptil 55 promille. Banen følger fire nivåer gjennom Myrdalsleitet, Hylla, Baklia og Pinnelia.

Tunnelene på strekningen er et kapittel for seg. Det finnes 20 tunneler, hvorav 18 ble drevet hånd. Totalt går omtrent 5,7 kilometer av banen i tunnel. Den lengste, Nåli, ligger like nedenfor Kjosfossen og er 1352 meter lang. For å redusere stigningen i sluttpartiet ble tunnelen ved Vatnahalsen konstruert som en 180-graders vendetunnel.

I starten ble arbeidshester brukt til å fjerne stein fra tunnelene. Senere ble de erstattet av bensindrevne lokomotiver. Det tok 10 år å fullføre Vatnahalstunnelen, mens tunnelene ved Nåli og Blomheller tok 11 år.

Skinnegangen ble lagt fra 1936. Flåmsbanen åpnet for midlertidig drift i 1940. Den 10. april 1940 ble skinnegangen og Blomheller-tunnelen sprengt for å sabotere de tyske invasjonsstyrkes fremrykning. Banen ble satt i ordinær drift med damplokomotiver i 1942, men først etter at kraftverket ved Kjosfossen ble tatt i bruk i 1944, kunne Flåmsbana driftes med strøm.

Flåmsbanen har gjennom hele sin historie håndtert både gods- og persontrafikk. Post, landbruksprodukter og husdyr ble fraktet med toget, og utbyggingen av kraftverkene i Årdal og Aurland bidro til en betydelig økning i godstransporten. Posttransporten ble avviklet i 1977, mens godstrafikken ble nedlagt i 1992.

Da Flåmsbanen ble vedtatt bygget i 1908, anslo man et årlig passasjertall på 22 000. På 1950-tallet hadde trafikken økt til over 115 000 reisende. Fra slutten av 1960-tallet førte målrettet markedsføring til en kraftig vekst i passasjertallet. I dag er Flåmsbanen en av Norges mest besøkte turistattraksjoner, med nær én million reisende hvert år.

Flåmsbanen driftes idag av togselskapet VY. Banen er eid av fylkeskommunen og lokale kommuner i Sognefjords-området. Stasjonsbygning på kaien i Flåm fungerer som jernbanemuseum.