Gulatingslova ble til i et samarbeid mellom kongen og folket. Lova var inndelt i ni tema (bolker) som favnet om det meste av normative og hverdagslige leveregler. Alt fra kristenrett til regler for arv, odel, jordleie og handel. Mannhelgbolken og tjuvbolken tok for seg de mer alvorlige sakene som drap og tjuveri, mens utgjerdsbolken beskjeftiget seg med militære forhold.
De eldste delen av loven går muligens helt tilbake til Håkon den godes tid. Tekstene fra tida før 1160-tallet omtales som oftest som Olavs-tekst (etter helgenkongen Olav Haraldsson), mens de nyeste tekstene kalles Magnus-tekst (etter kong Magnus Erlingsson).
Under et riksrådsmøte i Bergen i 1163 eller 1164 ble den syv år gamle gutten Magnus V Erlingsson valgt til ny norsk konge. Det var trolig faren, lendmannen Erling Skakke som sto bak og trakk i trådene. Erkebiskopen i Nidaros, Øystein Erlandsson sørget med dette for at den unge gutten ble en konge av Guds nåde.
I forbindelse med kroningen av barnekongen Magnus ble også loven gjenstand for omfattede revisjon. Den nye avtalen sikret førstefødte kongssønn reell makt til tronen. På samme tid fikk styrket kirkevesenet sin posisjon i samfunnet.
Det var lagmøtet på Gulatinget som avsa dom i vanskelige saker. I eldre tid hadde konge og kirke anledning til å føre egne saker inn for tinget. Disse institusjonene hadde likevel ikke dømmende makt. Det var kun folkets representanter, tingmennene, som hadde anledning til å avsi dom på tinget. Enkle saker ble som regel løst lokalt, mens saker som ikke kunne løses på bygdetingene ble videresendt til det regionale tinget for drøfting og dom.
Det var ikke bare selve lovverket som var gjenstand for endring. Rundt år 1250 flyttet Håkon IV Håkonsson selve tingplassen til Guløya, noen kilometer øst for Eivindvik. Stedet heter i dag Flolid.
På samme tid utvidet Håkon IV Håkonsson også grensene for lovområdet. Gulatingslova gjaldt nå i seks av de norske fylkene. Fra Sunnmøre i nord til Agder i sør. I tillegg deltok nå også tingmenn fra Valdres, Hallingdal og Setesdal på det årlige Gulatinget. Antallet tingmenn ble derimot sterkt redusert. Fra 400 til 246 på 1160-tallet, og fra 1274 ned til 148.
Femti år senere var det hele over. Rundt år 1300 flyttet Gulatinget til Bergen. Den landsdekkende landslova hadde overtatt . Gulatingslova mistet med det funksjonen som lovgiver.
Til tross for flyttingen beholdt Gulatinget oppgaven som dømmende instans. Gulating lagmannsrett er fortsatt lokalisert i Bergen. Den er en av seks norske lagretter, og fungerer i dag som ankedomstol for de to fylkene på sørvestlandet.
Kilder:
Ingvaldsen Siri, Djupedal, Torkjell, Gulatinget, historia og landskapet, Forlaget Selja reise og kultur, 2021