Bak høye murer, midt i hjertet av Augsburg, ligger en helt spesiell bydel. Fuggerei fremstår som en «by i byen» og regnes som verdens eldste fortsatt fungerende sosiale boligkompleks. Syv massive porter fører inn til området, som ble grunnlagt i 1516 av byens rike velgjører Jakob Fugger. Målet hans var å gi fattige katolikker i Augsburg et verdig sted å bo.
Bydelen Jakobervorstadt ble kjøpt av Jakob Fugger i 1514. Det første byggetrinnet i Fuggerei ble gjennomført mellom 1516 og 1523, og arkitekten Thomas Krebs stod bak de 52 første husene som dannet grunnstrukturen i området. I årene som fulgte finansierte Fugger ytterligere bebyggelse inne på området, og bydelen fikk både gater og små torg. I 1582 oppførte Hans Holl Fuggereis egen kirke, Markuskirken. I dag består anlegget av 67 hus med til sammen 147 leiligheter.
Mer enn 500 år senere er husleien fortsatt den samme som den gang, én rhinsk gylden i året, tilsvarende 0,88 euro i dagens verdi. I tillegg til denne beskjedne summen forplikter beboerne seg til å be tre daglige bønner og bidra med dugnadsarbeid for fellesskapet. Kravene er uendret siden 1500‑tallet.
Leilighetene er små, mellom 45 og 65 kvadratmeter, og hver enhet har sin egen gateinngang. Hver familie disponerer sin egen leilighet. De som ligger i første etasje har en liten hage med hageskur, mens leilighetene i andre etasje har loft. Alle boligene har TV og innlagt vann, og én av leilighetene er innredet som museum for publikum.
I 1520 finansierte Jakob Fugger området med et innskudd på 10 000 gylden. Familien satset på skogbruk, som ga en stabil og god avkastning. I dag er alle de tre gjenlevende greinene av Fugger‑familien representert i stiftelsens styre.
Området nær det offisielle inngangspartiet i FuggerreiPlaketten på veggen markerer Fuggereis offisielle stiftelsesdato, 23. august 1521. Denne dagen undertegnet Jakob Fugger dokumentet som etablerte Fuggerei som en stiftelse for all framtid. Målet var å gi fattige katolikker i Augsburg et verdig sted å bo, og tiltaket ble sett på som en kristen handling som kunne bidra til frelse. Siden Jakob Fugger ikke hadde egne livsarvinger, ble dokumentet både signert og beseglet av ham selv og nevøene Ulrich, Hieronymus og RaymundAugsburg var en av de mest folkerike byene i Det hellige romerske riket. I 1521 hadde byen rundt 30 000 innbyggere, en befolkning som spente fra tiggere, dagarbeidere og tjenere til håndverkere, handelsmenn og byens elite. Hele tretti prosent av innbyggerne var knyttet til vevindustrien, byens viktigste næringer. På denne tiden bodde det omkring 300–350 mennesker i Fuggerei. Bildet henger i Fuggerei-museet i AugsburgI 1521 ble også Augsburg rammet av pest. Det påfølgende året opprettet byen et eget almissekontor for å hjelpe fattige innbyggere. Tigging ble regulert, og det ble en kommunal oppgave å ta vare på dem som falt utenfor samfunnet. Bildet henger i Fuggerei-museet i AugsburgJakob Fugger, rikmannen som ønsket å dele noe av den enorme formuen han forvaltet med byens fattige, er hedret med en bronsestatue i Fuggerei‑parken. Skulpturen er laget av kunstneren Hans LadnerI dag bor det rundt 150 mennesker i de 67 bygningene i Fuggerei, både par, enslige og familier. For å få bolig her må man ha bodd minst to år i Augsburg og være medlem av den katolske kirken. Den årlige leiesummen er som på 1520-tallet, én rhinsk gylden i året, tilsvarende mindre enn en euro i dagens valutaFuggerliljen er familieemblemet til den viktigste delen Fugger‑slekten. Det har vært brukt siden middelalderen. Symbolet består ofte av ei gullfarget lilje på blå bakgrunn. Emblemet fungerte som markør for familiens sterke posisjon i Augsburg kan idag fortsatt sees på flere bygninger i FuggereiFlott arkitekturOchsen Gasse er navnet på en av de åtte gatene i Fuggerei. Gaten munner ut ved porten Ochsentor, den eneste av de sju bydelsportene som holdes åpen etter klokken 22.00. Her slipper portvakten beboerne inn eller ut mot en symbolsk pengesumFuggerei tiltrekker seg flere hundre tusen turister hvert år, og besøkende fra hele verden bidrar til rundt en tredel av inntektene som trengs for å drifte anlegget. Beboerne la stor vekt på å holde området ryddig og velsteltMange av bygningene har sin egen lille hellige «beskytter» i en nisje på veggenInformasjonstavlen skjuler nedgangen til en godt bevart underjordisk bunker. Den ble bygget i 1943 for å beskytte Fuggereis beboere under de alliertes luftangrep. Da Augsburg ble bombet i februar 1944, søkte rundt 200 mennesker tilflukt her. I dag huser bunkeren en utstilling som skildrer ødeleggelsene og den senere gjenoppbyggingen av FuggereiMetallindustrien og våpenproduksjonen fikk stor betydning for Augsburg i årene før krigen. Fram til 1945 produserte Messerschmitt-konsernet rundt 35 000 ME 109-kampfly ved fabrikker i Augsburg og andre tyske byer. Den allierte bombingen natt til 26. februar 1944 rammet Augsburg med voldsom kraft. Store deler av sentrumskjernen ble jevnet med jorden, 730 mennesker mistet livet, og minst to tredeler av Fuggerei ble ødelagt. Bare få dager senere besluttet innbyggerne og ledelsen i Fuggerei at bydelen skulle gjenreises. Bildet henger i Fuggerei-museet i AugsburgWeltkriegesbunker med museum i FuggerreiRundturen går mot slutten. Vi beveger oss nedover mot hovedinngangen og MarkuskircheMarkuskirche ligger inne i Fuggerrei. Kirken ble bygget på begynnelsen av 1580-talletMarkuskirche ble bombet 25.februar 1944. Kirkebygget ble gjenreist i etterkant av krigen. Fuggerslekten bidro med midler til gjenoppbyggingen Kirken er enkel i formen, men rik på symbolikk. Fuggerei var ikke bare et sosialt prosjekt, men også et uttrykk for kristen nestekjærlighetI de laveste sosiale sjiktene var grensene mellom fattige og nødlidende ofte flytende. Selv mennesker som hadde arbeid, kunne leve i dyp nød. Da Fuggerei ble opprettet, var et av hovedmålene å hjelpe de «skjulte fattige», arbeidsføre personer som likevel ikke klarte å forsørge seg selv. Dette var folk som ønsket å klare seg uten å tigge, men som trengte et trygt og verdig sted å boFranz Mozart, som var murer av yrke og oldefar til Wolfgang Amadeus Mozart, bodde i flere år i Mittlere Gasse 14 i Fuggerei. Han er i dag en av de mest kjente beboerne fra bydelenFuggerei har et gjennomført og harmonisk uttrykk. De gule bygningene med grønne dører og vindusskodder gir området et varmt og særpreget uttrykk. Mange av husene er dessuten delvis dekket av klatreplanterAdministrasjonsbygningen i Fuggerei fungerer som møteplass for Fugger‑stiftelsen. Her samles representanter for de tre gjenlevende grenene av Fugger‑familien til sine møter. I 1950 ble Hochstetter Oriel, et lite, utspringende karnappvindu, satt opp på fasaden. Karnappet er et dekorativt innslag i den ellers så enkle arkitekturen i FuggereiMarkusbrunnen på Jakobsplatz. En av flere innganger til Fuggerrei skimtes i bakgrunnen
av 
