desember 3, 2024

Hjørundfjorden

Dagen starter på fergekaien i Solavågen, en halvtimes kjøretur øst for Ålesund. Vi har hatt vår første overnatting på Fiskarstrand i Sula kommune og er nå klare for feriens første reisedag med ferger og bil gjennom Hjørundfjorden og Nordangsdalen fram til Overvoll farm i Stranda kommune.

Fra gården på Blindheim
Overnatting på Blindheim i Fiskarstrand….treverk og gamle madrasser ligger klare på St.Hansbålet. Fra utleieboligen var det kort vei ned til vågen

Fra Solavågen er det kun en kort båttur over til Festøya i Barstadvik. Vi er nå helt ytterst i den 33 kilometer lange Hjørundfjorden. På klarværsdager er det mulig å se nesten til endes av fjorden. Slik skal det ikke bli i dag, gråvær og tunge tåkeskyer skal stort sett følge oss gjennom hele dagen.

Ny molo under etablering i Solavågen
Hjørundfjorden i sikte

Etter å ha fulgt den rasfarlige riksveien langs sørsiden av fjorden er vi etter en liten time framme på en ny fergekai, denne gangen i Indre Standal. Fra nå av går turen videre med båt på vakre Hjørundfjord. Først til Sæbø som også ligger på sørsiden, deretter med ny ferge som krysser fjorden fra Sæbø til Leknes.

Små vakre bygder
Et geitebruk på Stavset
Det gamle kvernhuset i veikanten er datert til 1804

Hjørundfjorden deler seg ved Leknes, en trang fjordarm, Nordangsfjorden dreier innover mot Øye. Hovedfjorden fortsetter østover før den til slutt dreier svakt av og ender opp i bygda Bjørke. Hjørundfjorden er særegen og storslått med vakre og ville fjell på alle kanter. Sunnmørsalpene troner stolte og høyreiste, ei rekke av fjell med skarpe og taggete topper. Flere av toppene rager mer enn 1500 meter over fjorden.  Lokalbefolkningen har gitt noen av nunatakene flotte navn som Saksa, Jakta, Jønshornet, Sylen, Slogen og Dalagubben.

Ferge fra Indre-Standal til Sæbø
Sunnmørsalpene
Ei ørn seiler over himmelen

Gjennom flere istider, og en tidsperiode som strakte seg over millioner av år ble fjordlandskapet formet av is. Det enorme islaget hadde på det meste en tykkelse på nesten 1500 meter. Isens tyngde og bevegelse knadde landskapet, og formet både fjorder og fjell. Ismassene kom sakte sigende fra de indre delene av landet, og smeltet av ute ved kysten. På sin vei førte den med seg store mengder løsmasser. Store og små steinblokker, sand og grus, som både skuret underlag og fjellsider.

Ferga tar turen innom Trandal
Fra Instagramhuska på Christian Gard i Trandal er det utsikt rett mot disse flotte fjellene

Mykt fjell var lett formbart og ga fort etter for isens herjinger. Slik ble de dype vestlandsfjordene gravd ut. Hjørundfjorden er på sitt dypeste 441 meter. Store mengder løsmasser endte til slutt opp i smelteområdene ute ved kysten. Her finner vi i dag de store grunne fiskebankene. På slutten av istiden trekker isen seg gradvis innover i landet. Løsmasser som isen legger igjen danner bunn-og endemorener i fjord-og fjellandskapet.  

Med høye fjell på alle kanter har ras og andre naturkatastrofer vært en naturlig del av hverdagslivet i dalene på Sunnmøre. Flere av de største rasulykkene her til lands har funnet sted ved Hjørundfjorden.

Usikre veier og fare for ras fra fjellene…en naturlig del av livet til folkene som lever på småstedene i Hjørundfjord

6. feb 1679 gikk det to store snøras på to helt forskjellige steder i dalene i Hjørundfjord. På Skylstad i Nordangsdalen skled store deler av snømassene i sørveggen på fjellet Slogen ut, og tok bygninger og mennesker med seg på sin vei mot dalbunnen. 28 menneskeliv gikk tapt. Samme dag tok et annet snøras livet av 27 mennesker i Bondalen (på andre siden av Hjørundfjorden).  

Utsikt fra Sæbø mot Leknes, i bakgrunnen Slogen

Første nyttårsdag i 1770 har et brudefølge rodd fra Bjørke til vielse i kirka på Søbø. Etter sermonien setter det lille båtfølget kursen hjemover igjen. Det er vinter, kveldsmørket siger sakte på, og de tre båtene velger å følge bredden på fjorden sørover mot hjemplassen. En intens buldrelyd høres fra fjellet Otala. Et enormt snøras er på vei nedover mot fjorden. Snømassene treffer båtene som alle knuses til pinneved. Brudefølget havner i det iskalde vannet. Denne ettermiddagen tar bratte fjell og snø 27 menneskeliv.  

Utsikt over mot Molaupen

Den mest kjente rasulykka i nyere tid finner sted ytterst i Hjørundfjorden vinteren 1971. Folkene på gårdene i Stavset og Ytre-Standal har tidligere på høsten sendt flere geitebukker på beite i de bratte fjellsidene i Molaupen på motsatt side av Hjørundfjorden. Etter ei mislykka sanking tidligere på høsten er det nå en siste mulighet. Dyra skal ikke lide, bøndene anser det som si plikt å få dyra i hus før vinteren for alvor setter seg. Det er 23. november, og allerede mye snø i fjellsidene rundt Molaupen. Arbeidet med å hente ut geitene ender på verst tenkeligevis. Sankelaget går rett inn i digert snøskred. Redningsaksjon blir iverksatt, det ender med at flere av mennene i redningslaget også omkommer. Syv menn i beste alder omkommer i rasulykka.  

Hjørundfjord kirke
Minnestein ved Hjørundfjord kirke på Sæbø

Tettstedet ved Hjørundfjord kirke heter Sæbø. Fram til 1964 var Sæbø kommunesenter i Hjørundfjord kommune. I dag er Sæbø på lik linje med alle de andre småstedene langs fjorden en del av Ørsta kommune. Fra Søbø går det kjørevei via Bondalen over til Ørsta, og ferge over til Leknes ved Nordangsfjorden.

Ferdsel med båt på Hjørundfjorden (bilde fra infoplakat på Sæbø)
Flere passasjerer på bilferga i «gamle dager» (bilde fra infoplakat i Sæbø)

Hjørundfjorden og Sunnmørsalpene har alltid vært ettertrakta som motiv for naturfotografer og landskapsmalere. Bildene satte området og Norge på kartet, og allerede på slutten av 1800-tallet valfartet turister fra Europa hit for å beundre vakker natur i dalene rundt Hjørundfjorden. Keiser Wilhelm II og andre prominente gjester fra inn – og utland brukte fjordene som rekreasjonssted. Fjellpionerene Slingby og og Randers satte området ytterligere på kartet da de klatret de flotte Sunnmørsalpene på 1880-tallet. I dag er fjellturismen en viktig del av inntektsgrunnlaget til folkene på småstedene i Hjørundfjordområdet.

Stålberghornet