Johannes Gutenberg – nordmenn på tur

Ved inngangen til et nytt årtusen ble Mainz store sønn, Johannes Gutenberg kåret til det forrige årtusenets viktigste person. Det var da om lag seks hundre år siden han ble født, og all grunn til en storstilt feiring på vegne av hele den vestlige verden. Johannes Gutenberg regnes som oppfinner av den europeiske boktrykkerkunsten.

Gutenbergs oppfinnelse la grunnlaget for en opplysningsrevolusjon med store samfunnsmessige konsekvenser. Ideer og kunnskap ble fra nå av allemannseie. En helt ny teknologisk innovasjon avløste den gamle metoden med avskrift av manuskripter. Gjennom bøker og andre trykksaker spredte og bevarte man muntlig og skriftlig tradisjon for ettertiden.

I begynnelsen var opplagene små. Fra noen få hundre til noen tusen eksemplarer. Mangfoldiggjøringen av det skrevne ord førte til at alle lesekyndige mennesker kunne forholde seg til de samme tekstene. Boktrykkerkunsten bidro til folkeopplysning, leseferdighet og offentlig kulturell og vitenskapelig debatt. Trykkingen av Gutenbergs bibel bidro til at kirken etter hvert tapte sitt sannhetsmonopol.

Johannes Gensfleisch zum Gutenberg (ca.1400-1468) ble født inn i en velstående borgerlig familie i Mainz. Patrisierslektens høyt hevede samfunnsmessige posisjon la begrensinger for den unge Johannes valg av karrierevei. Han ble hindret i å ta utdannelse innenfor handel og håndverk. Johannes studerte først ved byens latinskole. Han tok senere studier ved universitetet i Erfurt. Her fikk han kunnskap om det latinske språket.

I 1428 forlot Gutenberg Mainz. Han etablerte egen forretningsvirksomhet i Strasbourg. Sakspapirer fra en rettsak i Strasbourg avslører at han allerede på dette tidspunktet testet trykketeknikk med såkalte løse typer. Årene i Strasbourg ga Gutenberg et solid økonomisk fundament og kunnskap og innsikt i forretningsdrift.

Etter tjue år var Gutenberg tilbake i Mainz. Det var nå det hele startet. For å komme i gang med trykkerivirksomheten måtte Gutenberg låne penger til utstyr og trykkpresse. Finansmannen Johann Fust bidro i første omgang med en betydelig sum med penger. Fra 1452 ble Fust også kompanjong i bedriften.

Gutenbergs trykkpresse leverte ordbøker, avlatsbrev, pavebuller, kalendere og andre trykksaker. Middelalderdiktet, Sibyllenbuch, kan ha blitt produsert rundt 1445. En annen av de tidligste produksjonene var den latinske grammatikken Aelius Donatus’ Ars grammatica. Den var blitt nedskrevet på 300-tallet.

I årene fram mot 1455 trykket Gutenberg sin berømte 42-linjers bibelen, Biblia Latina Vulgata. Et praktverk i to bind på til sammen 1289 sider. Gutenberg-bibelen ble trykket i 40 eksemplarer på pergament og 120 eksemplarer på papir. 49 eksemplarer er fortsatt bevart.

Det er mye som tyder på at Gutenberg etablerte to trykkerier. Et trykkeri produserte bibler, og det andre tok hånd om andre trykksaker. Alt lå til rette for økonomisk suksess, og pengene burde ha strømmet inn. Det er fortsatt ikke klarlagt hvorfor fortjenesten av bibelsalget ikke satte Gutenberg i stand til å betjene gjelden han hadde til Fust.

I 1455 endte kompaniskapet opp i uoverensstemmelser og rettsak. Johannes Gutenberg tapte saken og måtte gi fra seg den ene trykkpressen og en ferdig sats til et Psalterium Moguntinum til ekskompanjongen. Etter hvert skulle Peter Schöffer, Gutenbergs lærling og svigersønn av Johann Fust drive dette trykkeriet videre med stor suksess.

I 1462 ble både Gutenberg og mange andre av byens innbyggere fordrevet fra Mainz. Gutenberg etablerte trolig nytt trykkeri i Eltville am Rhein. Fra 1465 ble han utnevnt til hoffmann av erkebiskop Adolf. I tillegg til annerkjennelsen sikret dette Gutenberg en fast årlig innkomme i tillegg til skattefritak. Johannes Gutenberg døde i Mainz i 1468. Han ble gravlagt i byens fransiskanerkirke. Både kirken og graven er i dag borte.