av I dag har vi besøkt Jostedalsbreen nasjonalparksenter på Oppstryn. Jostedalsbreen er en av 1600 isbreer i Norge, og regnes som det største sammenhengende isbreområdet på det europeiske fastlandet.
Breen som strekker seg i sør-nord retning er 100 kilometer lang og har en bredde på 10-15 kilometer. Jostedalsbreen er mer enn dobbelt så stor som Norges nest største isbre, Svartisen.
Selve hovedbreen har et areal på 415 kvadratkilometer. Legger vi til platåbreen Jostefonni (som tidligere hang sammen med hovedbreen) og omkringliggende breer i nord og øst så øker totalarealet til mer 800 kvadratkilometer. Mesteparten av brearealet ligger på høyfjellet, mer enn 800 meter over havet. Flere av fjelltoppene i området rager opp mot 2000 meter.
Breer blir til når det over tid faller mer snø enn det som smelter. På den nordlig halvkule har det i løpet av de siste 2,5 millioner årene vært mer enn 40 istider. I historisk perspektiv er Jostedalsisen å regne som «ungdom», et sted mellom 1000 og 2000 år gammel. Etter at siste istid tok slutt for om lag 10 000 år siden smeltet Jostedalsbreen helt bort. Dette skjedde i en varm periode som kan ha vart i 1000-3000 år. I historisk tid var nok Jostedalsbreen på sitt største rundt år 1750.
I 1996 ble det gjort funn av en 8400 år gammel trestokk av selje i Briksdalsbreen. Pollenanalyser fra myrområder i Stryn avdekket at det for 6000-7000 år siden vokste alm på steder der bjørkeskogen i dag dominerer. Funnene av seljestokken og almepollen så høyt til fjells indikerer en gjennomsnittstemperatur 2-4 grader høyere enn der den ligger i dag. Området har i såfall vært helt fritt for is.
Jostedalsbreen er i likhet med andre norske breer en såkalt temperert platåbre. Den flyter på ei hinne av vann, og vil dermed alltid være i bevegelse nedover. Det opptil 600 meter tykke islaget vil på grunn av tyngde og bevegelse skure det harde grunnfjellet. Isen sklir over ujevnheter i terrenget og drar med seg stein og løsmasser. Hastigheten til isen vil variere fra få centimetere til flere meter i døgnet.
Når isen smelter eller trekker seg tilbake vil skuringsstriper og morenerygger dukke fram i landskapet. Bresprekker (inntil 30 meter dype) oppstår når is passerer ujevnheter i terrenget eller møter is som beveger seg med annen hastighet. Sprekker i ismassene vil oppstå for så å forsvinne igjen. Tårn av is bygger seg opp, i neste omgang raser de sammen. I bratte heng kan store store isblokker brekke av fra breen, vi sier at den kalver.
Isens tyngde fører til at breen hele tiden beveger seg mot ytterkantene. Her vil den stråle ut i mange brearmer. Jostedalsbreen har 28 navngitte brearmer. De ender opp i bygdene Stryn, Jostedalen, Veitastrond, Olden, Loen, Fjærland og Jølster. Mange av brearmene ender opp om lag 300 meter over havet. Her i den ytterste delen av isfronten vil breen smelte av og bli til vann.
I perioder med mye vinternedbør vil breen vokse i tykkelse. Tyngde gjør at bevegelsen øker, isen sklir nedover og smelter av nede i dalene. Dette fører til framrykking av brearmene. I perioden 1990-2000 vokste Briksdalsbreen, en brearm som strekker seg ned i Olden med hele 300 meter.
Perioder med klimaforstyrrelser, varme somrer og lite vinternedbør gir motsatt resultat. Brearmene minker i størrelse og trekke seg tilbake. I perioden 1720-1750, ofte omtalt som «den lille istiden» økte mange av brearmene i størrelse, videt seg ut ned i bredalene og ødela en rekke gårdsbruk.
Jostedalsbreen nasjonalpark ble etablert i 1991. Syv år seinere ble vernet område utvidet. Nasjonalparken dekker i dag et areal på 1315 kvadratkilometer. Verneområdet dekker området fra Sognefjorden til Nordfjord, fra lavland til høyfjell. Vernet omfatter ikke bare det landskapet som er formet av snø, is, vann og stein men også fauna, flora, kulturlandskap og kulturminner.
Tre nasjonalparksenter er etablert, i Oppstryn, Fjærland og Jostedal. Alle kunnskapssentrene har Jostedalsbreen som fokusområde, men med litt ulik tilnærming/fokus. Høyfjell, brelandskap, elver og fosser. Det er kort avstand fra de karrige og ugjestmilde forholden på fjellet til varme frodige daler med stølsdrift og beitedyr.
Jostedalsbreen ble i tidligere tider nyttet som ferdselsvei. Fram til 1930-tallet gikk det også store fedrifter over breen til Østlandet.
Autoriserte breførere hadde den gang som nå ansvaret for å føre folk trygt over isen. Breførerne ble tildelt førerpatent, disse måtte fornyes hvert år. Patentet måtte medbringes på hver tur, og forevise til de reisende på forespørsel. Det kreves kunnskap og varsomhet fra de som velger å bevege seg over breisen.
