av «Kristne, skynd dere. Hjelp deres brødre i øst. Bevæpne dere i kampen for et fritt Jerusalem under Kristus. Bær korset som ditt tegn. Hvis du dør, vil dine synder bli tilgitt»
Pave Urban II, 1095
De kristne korstogene var blant høymiddelalderens mest betydningsfulle hendelser. Mellom 1095 og 1204 gikk fire korstog fra Sentral-Europa østover mot Det hellige land. Korstogene hadde flere formål. De skulle stagge indre uroligheter i den katolske kirken og sikre pilgrimsveien til Jerusalem.
Korstogene var et åndelig prosjekt. Det var både kostbart og risikabelt. Pavens løfte om avlat og kortere opphold i skjærsilden lokket mang en adelsmann til å risikere arv og eiendom for det helliges sak. Botshandlingen ble en gyllen mulighet til å rydde opp i eget syndig liv.
Det første korstoget reiste østover i 1095. Folketoget, som besto av om lag 40 000 korsfarere ble ledet av munken Peter. De aller fleste omkom underveis.
Året etter forlot 35 000 korsfarere Sentral-Europa. Fyrstekorstoget besto av adelsmenn og riddere fra en rekke steder i Europa. Toget var dominert av riddere fra Frankrike. Korstoget gikk veien om Konstantinopel. Sommeren 1099 ankom korsfarerne områdene nær byen Jerusalem.
Godefroid av Boullion og brødrene Eustache og Baldouin deltok i fyrstekorstoget. Reisen ble finansiert gjennom store lån og salg av eiendom, blant annet borgen i Bouillon. Brødrene var deltakere i en større hær som forlot Lorraine i august 1096.
Reisen gikk via Ungarn til Konstantinopel i Øst-Romerriket. Pave Urban hadde henstilt til ridderne om å hjelpe den bysantinske keiseren Alexios i kampen mot seljukkerne som hadde invadert riket fra øst.
Konstantinopel ble et av flere stopp på reisen. Våren 1097 beveget den enorme hærstyrken seg videre sørover. Underveis deltok de i kamper mot muslimene i Nikea, Korydailon og Antiokia.
De ankom Jerusalem sommeren 1099. Der ventet nye fiender. Egyptiske fatimider hadde tatt Jerusalem i 1098. De var mer enn klare til å forsvare byen. 15.juli 1099 erobret Godefroid og korsfarerne Jerusalem. Det hele endte opp i et enormt blodbad.
Korsfarerne etablerte et kristent lensmonarki etter føydalt europeisk mønster. Godefroid ble valgt som kongedømmets første leder. Han tok tittelen «Den hellige gravs beskytter».
Godefroid døde av ukjent årsaker 18. juli i år 1100. Broren Balduin tok tittelen konge av Jerusalem. Da den norske kongen Sigurd Jordsalfar ankom Jaffa i 1011, ble han møtt av kong Balduin I. De reiste sammen til Jerusalem og Jordan.
Kongedømmet Jerusalem dekket et område som tilsvarer mye av dagens Libanon, Jordan og Israel. Det kristne kongedømmet fikk mange gode år, men fraværet av nasjonal og religiøs enhet førte over tid til framvekst av indre strid og motstand.
I 1187 erobret den egyptiske sultanen Saladin byen Jerusalem. Til tross for tapet av den viktigste byen skulle korsfarerriket fortsette å eksistere helt fram til år 1291.
Kilder:
Wikipediea – Godfred av Bouillon
Store norske leksikon – Gotfred av Bouillon
Terje Dyrud – Korsfarerne
