Kan en bauta fortelle en spennende historie? Ja i høyeste grad, og i alle fall bautaen ved kirka på Stårheim. En flere meter høy steinbauta som bygdefolket har reist til minne om Stårheimslekta.
Gårdsbruket til den mektige middelalderslekta brant ned tidlig på 1500-tallet, og slekta er i dag borte vekk. Men kildene og kunnskapen om folket som bodde der lever fortsatt i beste velgående.
På storgården Stårheim bodde Arne Ivarsson, kona Ingerid og barna Inge, Nikolas, Filipus og Margrethe. En familie som skulle sette spor etter seg i norsk historie. Arne Ivarsson var storbonde og lendmann.
Lendmennene var som regel av høvdingslekt, hadde arvet jord og posisjon, og fungerte som kongens mann i området. Dersom egen jord ikke var tilstrekkelig til å sikre lokalmakt ble lendmannen tildelt veitslegårder i nærområdet til utvidelse av egen gård. Dette var jord som lendmannen fikk låne av kongen.
Arne Ivarsson var nær venn av stormannen Erling Skakke fra Etne og kona hans, kongsdatter Kristin. Da Kristin fødte sønnen Magnus i 1156 valgte paret Arne Stårheim som gudfar til sønnen.
Lille Magnus hylles som konge bare fire år gammel, og faren Erling blir formell riksstyrer i Norge. Arne Ivarsson fra Stårheim fungerer som mentor og rådgiver for Magnus i barneårene. Magnus Erlingsson er norsk konge i perioden 1161-1184.
Lendmann Arne på Stårheim var fjerde ektemann til dronning Ingerid, datter av kong Ragnvald av Gøtaland. Tre tidligere ektemennene var alle blitt drept.
Ingerid var dronning av Norge i årene 1134-36, i ekteskapet med kong Harald Gille. Sammen fikk de sønnen Inge Krokrygg, norsk konge 1136-1161.
Lokale sagn forteller at dronning Ingerid og mannskapet hennes druknet da skipet deres ble angrepet og senket av birkebeinere i farvannet utenfor Rugsund.
Dronning Ingerid fikk i løpet av sine fem parforhold minst 10 barn, hvorav to ble konger, to jarler, to hertuger. I tillegg den mektige baglerbiskopen, Nikolas Arneson.
Arne og Ingerid fikk fire barn. Odelsgutten Inge dør i ung alder. Broren Nikolas (1145-1225) arver slektsgarden på Stårheim. Han utdanner seg til prest i utlandet, og blir på slutten av 1100-tallet utnevnt til biskop både i Stavanger og Oslo.
Baglerbispen Nikolas engasjerte seg sterkt på kirka sin side i borgerkrigene som herjet på 1200-tallet. Som grunnlegger og leder for baglerpartiet kjempet han mot kong Sverre og birkebeinerne om kirkeprivilegier og regjeringsmakt i Norge både før og etter år 1200.
Nikolas Arnesson ble av samtiden regnet som en dyktig og klok statsmann og diplomat. Nikolas fungerte i perioder som kongelig utsending og rådgiver. I forbindelse med forhandlingene om fred i årene fram mot 1223 hadde Nikolas en sentral rolle som fredsmekler.
Sønnen Filippus Arnesson slo seg ned på Herdla. Han falt i slaget mot kong Sverre Sigurdsson på Ilavollen i Trondheim i 1180.
Datteren Margrethe giftet seg med lendmann Simon Kåresson, leder for vårbelgene, nok en gruppe som kriget mot kong Sverre på slutten av 1180-tallet. Paret får sønnen Fillippus Simonsson, konge for baglerne fra 1207-1217.