av Den norske statseide mediekanalen NRK er lokalisert med hovedkontor på Marienlyst i Oslo. NRK har nesten 3500 ansatte, fordelt på hovedkontoret i Oslo og ti distriktskontorer som ligger spredd utover hele landet. Kanalen som fram til 2020 har vært finansiert med lisensavgift omsetter årlig for 5-6 milliarder kroner. NRK er på flyttefot, eiendommen i Oslo skal selges, selskapet framtidige lokalisering er foreløpig ikke avklart.
NRK er noe mer enn et «vanlig» mediehus. Av Stortinget har NRK fått et samfunnsoppdrag, definert gjennom den såkalte NRK – plakaten. NRK skal være en samfunnsbygger som både samler og engasjerer alle som er bosatt i Norge. Alle nordmenn, både gamle og nye landsmenn skal kunne kjenne seg igjen i noen eller noe fra NRK. Det er NRK’s oppgave å dekke hele spennet fra de viktigste kollektive historiene til de små enkle fortellingene fra norsk hverdag og virkelighet. Historier som gir innsikt og forståelse, som underholder, som setter spor, som alle kan dele, historier som kan forene.
Det første som møter oss er «Steinrøysa nedi bakken». Monumentet fra 1971 ble opprettet for å ære en av våre aller største kunstnere, Alf Prøysen. Steinrøisa er bygd opp av stein fra alle norske kommuner. Gjennom tv-ruta nådde Alf Prøysen ut til hver krik og krok av vårt langstrakte land. Ved steinrøysa er det også monumenter som hedrer andre personligheter fra norsk tv-historie, Erik Bye og Otto Nielsen.
Fra steinrøysa ser vi rett bort på den karakteristiske bygningen «Store Studio». Store Studio er et påbygg i funkisstil tilknyttet kringkastingshuset på Marienlyst. Den karakteristiske bygningen med 250 sitteplasser sto ferdig i 1950. Store Studio er en institusjon i norsk kringkastingshistorie. I radioens gullalder var bygget arena for mange av de direktesendte underholdningsprogrammene. Fra 1960-tallet har Store Studio jevnlig blitt brukt til opptak av fjernsynssendinger med publikum. Mange av de store publikumssuksessene er spilt inn her. I dag er bygningen for liten for moderne fjernsynsproduksjon. Store Studio har siden 1950 fungert som øvingslokale, orkestersal og musikkopptaksarena for Kringkastingsorkesteret (KORK).
Det begynte med radiosendinger. I 1901 hadde italieneren Marconi demonstrert at lydbølger både kunne sendes, og seinere fanges opp i en mottaker, en radio. Den nye oppfinnelsen ble raskt et effektivt massemedium med stort nedslagsfelt. De første radiokanalene i Norge var private, etablert på 1920-tallet. I 1933 vedtok Stortinget kringkastingsloven. Den innebar at all norsk radiovirksomhet skulle samles i et hus, et statlig kringkastingsmonopol. Selskapet fikk navnet Norsk Rikskringkasting (NRK).
Radioen ble raskt både til nytte og glede. Allerede i 1940 kunne halvparten av landets befolkning ta inn NRK’s radioprogram. Radioen formidlet på enkelt vis alt fra værmeldinger, nyheter og musikk til sport og underholdning. Norge ble raskt samlet til et radiorike. Radioapparatet ble allemannseie, et samlingspunkt for familien. Radioens fortrinn var nærhet og hurtighet. Med enkle hjelpemidler kunne radioprogram lages og videreformidles til et stort publikum.
Radiohuset som ble påbegynt i 1938 er den eldste av bygningene på Marienlyst. Deler av bygningen er i funkisstil, det ble i sin tid brukt flotte påkostede materialer. Radiohuset som ble tegnet av den norske arkitekten Nils Holter sto ferdig i 1950. Radiohuset og andre betydningsfulle historiske bygninger på Marienlyst er i dag fredet.
Radioen fikk en stor betydning under andre verdenskrig. Å ha kontroll med det nasjonale massemediet ble ansett som svært viktig. Tyskerne tok raskt kontroll over NRK, og alle private radioapparater ble forbudt. Den norske eksilregjeringen produserte radiosendinger som på illegalt vis ble kringkastet i Norge. Radiosendingene fra London ble viktig motpol mot tysk propaganda, og et viktig samlingspunkt for den norske befolkningen i den nasjonale frihetskampen.
Første stopp på omvisningsrunden vår var Radioteaterets hørespillstudio. De aller fleste norske skuespillere har på et eller annet tidspunkt opptrådt i dette teaterrommet. Studioet er spesialbygget med 1,5 meter tykke svært godt isolerte vegger. Rett akustikk skapes av svakt skrånende vegger og tak. I rommet er det et utall mikrofoner, særegne lydproduserende trapper og andre spesialbygde remedier som på sitt vis skal bidra med lydeffekter til radioproduksjonene.
Radioteateret har produsert hørespill for barn og voksne siden 1926. Her spilles det fortsatt inn både drama, krim og annen underholdning. Den kjente og populære lørdagsbarnetimen ble produsert i dette studioet fram til 2010.
Radioens gullalder var på 1950-tallet. Radioen var øyeblikkets medium, og ble familiens viktigste samlingspunkt. Fra å være et stort og kostbart møbel på 1950-tallet kom det etter hvert billigere og enklere modeller som kunne bringes med overalt.
Fra skurrende og dårlig lyd på det første AM-nettet, har lydbildet stadig blitt bedre. Utbyggingen av FM-nettet startet i 1961. De første sendingene i stereo kom på slutten av 1960-tallet. På 1990-tallet startet digitaliseringen av radiosendingene. I dag er det analoge radionettet historie…framtiden er digital.
Det var kun en radiokanal i Norge til langt ut på 1980-tallet. Fra 1981 åpnet regjeringen opp for å avvikle radiomonopolet, og reklamebasert radio gjorde sitt inntog på eteren. NRK fikk etter hvert en rekke konkurrenter både lokalt og nasjonalt. Til tross for hard konkurranse fra sterkere medier sverger mange fortsatt til radioen. Norske radiosendinger har fortsatt omtrent tre millioner lyttere hver eneste dag.
De første lydbølgene ble fanget i en mottaker rundt år 1900. Et par tiår seinere begynte man å teste ut om det samme kunne gjøres med bilder. I England og USA startet man på 1920-tallet opp med forsøk der det ble testet hvordan både lyd og bilde kunne sendes og tas inn via fjernsynsapparat. Prøvesendinger kom etter hvert i gang, og i 1936 startet engelskmennene opp med de første ordinære tv-sendingene. I USA startet man med regelmessige tv-sendinger etter andre verdenskrig. Fjernsynet ble vanlig i amerikanske hjem rundt 1950.
Seerne kunne nå være tilskuere til tv-opptak og direktesendinger. I begynnelsen gikk lyd og bilde på enkelt vis direkte gjennom lufta. Signalene ble fanget opp av antenner, som videreformidlet disse til fjernsynsapparatene. I dag er alle tv-sendinger digitale, distribusjon av signaler foregår via bakkenett, kabel, satellitt eller internett.
Norske prøvesendinger på fjernsyn startet opp i januar 1954, veldig seint sammenliknet med mange andre land. Men radioutbyggingen hadde førsteprioritet, det skulle derfor gå enda flere år før fjernsynet kunne få sin offisielle åpning i Norge. Det skjedde 20. august 1960. Kong Olav V foretok den offisielle åpningen. Statsminister Gerhardsen uttalte «Det er ingen grunn til å være redde for fjernsynet» da han ønsket Norge velkommen til de første tv-sendingene.
Lyd og bilde kom nå rett inn i stua. Fjernsynet bød på alle mulige former for informasjon og underholdning. Man kunne velge mellom nyheter, sport, filmer og serier. Mulighetene var mange. Via tv-bildene kunne alle følge med på hva som skjedde ute i den store verden. Først på små skjermer uten farge, seinere på store skjermer med farge. Utviklingen har vært enorm. Fjernsynet ble raskt en viktig del av folks hverdag, og er i dag vår viktigste underholdnings- og informasjonskanal.
Overgang til fargefjernsyn var ingen selvfølge. Sendenettet måtte gjennom en omfattende opprustning for å takle farger, og i vårt langstrakte ville dette bety kostbare investeringer. Saken kom på Stortingets bord i 1971. Stortinget vedtok at det norske folk skulle få se fjernsyn med farge. De første ordinære tv-sendingene i farge kom i 1975. Stortingsrepresentant Einar Førde som seinere ble øverste sjef i NRK uttalte dengang, «Synda er komen til jorda, men me vil ikkje ha ho i fargar.”
Helt siden de første tv-sendingene gikk på lufta har det norske sendenettet vært under kontinuerlig utbygging. I første omgang med store sendere, seinere med lokale omformere på steder der hovedsenderne ikke nådde fram. I dag er tv-nettet digitalisert, alle har dermed fullverdig TV-tilbud.
Pausefiskene ble tidlig en del av det norske tv-eventyret. De har trolig vært med siden oppstarten. Når det ikke var sending kunne seerne i stedet kikke på fiskene som svømte fram og tilbake i akvariet….folk var ikke så kravstore i gamle dager. I begynnelsen svømte norsk ferskvannsfisk rundt i akvariet, seinere overtok vanlige gullfisker fra akvariebutikken.
Utover på 1980-tallet begynner NRK-monopolet å slå sprekker. I 1988 åpner myndighetene opp for lokalfjernsyn. På samme tid blir det mulig å ta inn tv-signaler via satellitt. På kort tid blir det et enormt mangfold i TV-tilbudet. I 1992 starter NRK’s største konkurrent TV 2 opp med riksdekkende tv-sendinger. I dag har NRK tre kanaler, breddekanalen NRK1, fordypingskanalen NRK2 og barne – og ungdomskanalen NRK3.
Studio 1 er idag viktigste arena for de største tv-suksessene til NRK. Studioet har egen publikumstribune, det er mulig å delta på livesending. Studio 1 er i utgangspunktet et stort tomt rom med publikumstribune på den ene kortveggen, noen kameraer og et stort antall lyskastere og høytalere i taket. Rommet rigges fra sending til sending med spesiallagde kulisser tilpasset de ulike tv-showene. Lindmo, Beat for beat, Trygdekontoret og Nytt på Nytt spilles alle inn i Studio 1.
Kamera til bruk i Studio 1 
Nytt på Nytt
Dagsrevyen har i seksti år forsynt det norske med daglig nyhetsoppdateringer. Programmet regnes av mange som flaggskipet til NRK. Sendingen avvikles fra Studio 5. I 2019 fikk Dagsrevyen hedersprisen Gullruten. I takt med endringene i medievanene våre har seertallene sunket de siste årene. I overkant av 500 000 nordmenn følger daglig nyhetssendinger og værmelding gjennom Dagsrevyen.
Kostymelageret til NRK er imponerende. Lageret har mer enn 300 000 artikler. Her er det noe for enhver smak, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Alle artikler er kategorisert og systematisert. Det skal være enkelt for ansatte på lageret å finne fram til rett plagg eller antrekk. Kostymelageret har i tillegg egen systue.
Et spennende besøk går mot slutten. Rundturen i kringkastingshuset har gitt oss små drypp fra den norske radio – og fjernsynshistorien. Det skjer en rivende utvikling innenfor mediebransjen. Konkurransen om kundene øker fra dag til dag. NRK har gjennom hele det forrige århundret vært den dominerende radio – og tv-formidleren her i landet. Forhåpentligvis vil NRK fortsatt den viktige oppgaven som et ikke-kommersielt alternativ til alle de reklamebaserte kanalene. NRK har vært, og vil nok fortsatt også være en viktig samfunnsbygger med et spesielt ansvar for å ivareta norsk – og samisk språk, kultur, tradisjon og identitet.
