Midtsommertur til Jämtland – nordmenn på tur

Vi har tatt turen til Jämtland i Sverige. Først med fly til Trondheim, deretter med bil østover til Jämtland.

Jämtland i den svenske landsdelen Norrland, er et av tjuefem regionale historiske enheter, såkalte landskap i Sverige. Landskapsinndelingen som kan trekkes flere hundre år bakover i tid har i dag bare symbolsk verdi. I middelalderen hadde mange av landskapene egne lagmenn, ting og lover.

Den politiske og forvaltningsmessige regionale enheten i dagens Sverige kalles len. Sverige har tjueen len, som alle ledes av en landshøvding og et lensstyre. Sverige har i tillegg like mange regioner. Regionene tilsvarer våre fylker.

Len og regioner overlapper geografisk, men har ulik rolle og funksjon. Lenene fungerer som statlige administrative enheter, mens regionene står ansvarlig for velferdstjenestene. Regioner deles i neste omgang inn i kommuner.

Da lenene oppstod på 1600-tallet, mistet landskapene sine administrative funksjoner. Kulturelle likheter og geografiske særtrekk gjør likevel at mange svenske innbyggere føler sterkere slektskap til landskapet enn lenet.

Jämtlands landskap har et areal på 33 800 kvadratkilometer og om lag 120 000 innbyggere. Tilsvarende tall for Jämtlands len er 49 343 kvadratkilometer og 133 000 innbyggere. Lenet dekker det meste av landskapene Jämtland og Härjedalen, i tillegg til flere sogn i Hälsingland, Ångermanland, Dalarna, Medelpad og Lappland.

Jämtland fungerte som selvstendig bonderepublikk fra 900-tallet til 1178. Området fungerte som norsk skattland fra kong Sverres tid og frem til 1645. Med freden i Brömsebro mistet Norge både Jämtland, Herjedalen, Særna og Idre til Sverige.

I vest har Jämtland lang grense mot Norge. Landskapet kan grovt sett deles i tre deler. I øst, områder med myrer, lave åser og skog, i midten de lavereliggende områdene rundt Storsjøen, og i vest, mot Sylene og Tydal en mer alpin sone med topper opp mot 1700 meters høyde. Mange innsjøer er oppdemmet. Jämtland er en stor produsent og «eksportør» av vannkraft og energi.

Jordbruket preges av beitende drøvtyggere som storfe, sau og geit. De nordlige fjellstrøkene har noe samisk bosetning og tamreindrift. Det dyrkes ellers mye potet i Jämtland. Mange av jordeiendommene er små av størrelse, skogbruket utgjør derfor en betydelig binæring. Skogen dekker rundt halve landarealet i Jämtland.

Det bor flest folk rundt Storsjøen. Her ligger også Östersund, Jämtlands eneste by. Mye av industrien er lokalisert til Östersund-området. Skistedet Östersund har ellers eget universitet og noe militær virksomhet. Turisttrafikken har stor økonomisk betydning for området.