av Da gjensto kun det siste stykket inn mot Halifax. Dagen begynte med gråvær, men godværet kom i løpet av formiddagen. Det ble en flott ettermiddag med 27-28 grader. Alt går så mye lettere når været spiller på lag.
På vei mot Halifax var vi innom Lunenburg, Mahone Bay og Peggy’s Cove. Alle regnes som blant de ypperste turistattraksjonene i Nova Scotia.
Lunenburg er en havneby på sørkysten av Nova Scotia. Den lå om lag 25 minutters kjøring fra hotellet vi overnattet på i Bridgewater. Det bor 2400 innbyggere i Lunenburg.
I 1995 kom Lunenburg på Unesco sin verdensarvsliste. Byen har beholdt mye av opprinnelige utseende og utforming fra 1800-tallet. Lunenburg ansees av Unesco som det beste eksempelet på en planlagt britisk kolonibosetning i Nord- Amerika.
Byen ble grunnlagt i 1753. Den er oppkalt etter kong George II av Storbritannia som også var hertug av Braunschweig-Lüneburg.
Storbritannia iverksatte den gang en styrt kolonisering av Nova Scotia. Den akadiske befolkningen ble samtidig deportert. Britene ønsket å bosette landet med lojale undersåtter.
Mer enn 1400 protestanter ble hentet fra Europa. De fleste av disse var bønder og håndverkere. Planen var at de skulle bosettes i Halifax. Mangel på jord i Halifax førte til at nybyggerne ble flyttet til området som i dag heter Lunenburg.
Byen blomstret på slutten av 1800-tallet. Mye av den historiske arkitekturen stammer fra den perioden. Økonomien har tradisjonelt vært basert på fiskeri. Til tross for svikt i torskefisket pågår det fortsatt omfattende foredling av fisk i Lunenburg.
Båten Bluenose II hører hjemme i Lunenburg. Om sommeren anløper skonnerten en rekke havner på østkysten av Nord-Amerika. I sommermånedene tilbyr skonnerten turer for turister i farvannene rundt Lunenburg. Skonnerten har et mannskap på 20 personer.
På veien over til Peggy’s Cove passerte vi bukta Mahone Bay. Bukta har mange øyer, og er et populært seilområde. Mahone Bay er kjent for sitt rike dyreliv og for et flott panorama av tre trekirker som ligger ved siden av hverandre.
Området ved Mahone Bay ble som resten av halvøya først befolket av franskmenn. De kalte bukta for La Baye de Toutes Iles (bukta med mange øyer). I 1754 sørget britene for at tysktalende protestanter koloniserte området. I mange år var tysk hovedspråket i området.
Nær Peggy’s Cove lå minnesmerket for ofrene fra Swissair Flight 111 som styrtet i sjøen midtveis mellom fiskerlandsbyen Bayswater og turiststedet Peggy’s Cove. Flyet skulle fly fra New York til Genève i Sveits. En brann ombord i flyet forårsaket katastrofen.
2. september 1998 styrtet en McDonnell Douglas MD-11 fra Swissair i Atlanterhavet litt sørvest for Halifax. Ulykkesstedet ligger om lag 8 kilometer fra land. Både mannskap og passasjerer omkom. Totalt 229 mennesker mistet livet i flystyrten. Hendelsen var den verste ulykken i Swissairs historie.
Peggy’s Cove er et lite fiskerisamfunn ved den østlige bredden av St. Margarets Bay. Her ligger Peggys Cove Lighthouse. Det ble bygget i 1868. Fyret er trolig det mest fotograferte i Canada.
Fiskerlandsbyen så dagens lys i 1811 da seks familier av tysk herkomst slo seg ned på stedet. Fiske ble hovednæringen. I tillegg dyrket de jorda. Hundre år senere bodde det 300 personer her.
Peggy’s Cove er fortsatt en aktiv fiskerlandsby. I dag er området et yndet turiststed. Fyret i seg selv er ikke spesielt. Det er de blankskurte fjellene, nærheten til havet og rammen rundt som gjør Peggy’s Cove til et unikt sted å besøke.
Peggy’s Cove ligger kun 40 kilometer fra Halifax. Fyret er et av mange på sørkysten av Nova Scotia som er en del av «the lighthouse route». Ruta går fra Halifax til Yarmouth.
Hvert år faller det mennesker i sjøen ved Peggy’s Cove. Svabergene blir lett glatte når sjøen slår inn mot land. Understrømmene og de store bølgene fører ofte til drukningsulykker. Det var varselplakater om dette i området. Det gikk også vakter rundt fyret som passet på at turistene holdt seg på god avstand fra havet.
Den siste tiden er det blitt observert flere hvithai i sjøen utenfor fyret.
