september 21, 2024

Olav Haraldsson og hans vei mot Moster

Hva vet vi så om det som hendte på Moster i 1024, og hvem var de sentrale skikkelsene? På Moster møttes kongemakt og kirke.

Olav II Haraldsson ble norsk konge i 1016. Olav ble født rundt år 995. Han var var sønn av småkongen Harald Grenske fra Vestfold. Som tippoldebarn av Harald Hårfagre var Olav en av flere direkte etterkommere til den norske tronen. Olav vokste opp hos stefaren Sigurd Syr på Ringerike.

Olav dro første gang i viking da han var 12 år gammel. Fra 1007 og de påfølgende årene herjet han og følget hans kystområdene rundt Østersjøen, i Nederlandene og England. Vikingkrigerne plyndret, voldtok og drepte på sin vei mot makt og rikdom.

Olav II Haraldsson. Etter sin død i 1030 helgenkåret og utropt til Norges evige konge

Fra 1012 var Olav og mennene hans leiesoldater hos Richard II, hertug av Normandie. Året etter seilte de sørover til Bretagne, via Biscaya (Nørvasund) og muligens hele strekningen inn til Italia og Palestina. På vei tilbake overvintret Olav hos hertugens bror, erkebiskop Robert i Rouen (Ruda). Hos erkebiskopen fikk vikinghøvdingen innføring i de kristne verdiene. Han valgte å ta til seg troen ved å la seg døpe.

Etter den offisielle åpningen av jubileet og taler av kronprins og statsminister var det urframføring av musikkstykket «Mostrasuite». Teatergruppa på Moster spilte historien om Olav og kristenretten mens kringkastingsorkesteret (KORK) tok seg av musikken
Innføringen av kristenretten innebar forbud mot blot og dyrking av de norrøne gudene. I denne scenen har en gruppe mennesker flokket seg rundt Odin. Scenen er fra «Mostrasuite»

Rouen var allerede på 1000-tallet et senter for kunnskap og politikk i Vest-Europa. Her møttes mennesker fra ulike deler av kontinentet. Byer som Rouen fungerte som arena for utveksling av kunnskap, historie og kultur. Her fikk Olav muligens høre i sagn og historier om vidgjetne konger og deres storhetstid. Om mektige fyrster som regjerte eget riket gjennom føydale lover. Fyrster som alle hadde det til felles at de var kristne.

Biskop Grimkjell, kong Olav og de andre geistlige i møte med tingmennene. Scene fra «Mostrasuite»

Karl den store (Carolus Magnus) var en slik fyrste. Karl, som levde fram til 814 var frankisk konge. Han ble senere kronet til keiser av paven. Karl hadde selv kristnet sitt rike med sverd. Nå styrte han Frankerriket gjennom kristne lover.

Det er ikke godt å si hvorfor Olav lot seg døpe i Rouen. Kanskje fant han en slags form for tilgivelse i kristendommen? Kanskje ble han påvirket av historien om Karl og andre mektige fyrster? Muligens opplevde han at kristne byer som Rouen var veien til fellesskap, makt og et samlet rike?

Olav og mennene er i England. Erkebiskopen av Canterbury må bøte med livet. Scene fra «I slik ei natt»

Olav planla jo å reise tilbake til Norge for å fortsette samlingen av riket. Kristendommen ble et steg på veien dit. I 1016 beseiret Olav småkongene Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelvar og Eirik Jarl i slaget ved Nesjar. Det ble starten på Olav II Haraldssons tid som norsk konge. Han kontrollerte nå et større område enn noen annen norsk konge før han.

Da Olav reiste til Moster i 1024 hadde han ennå ikke passert 30 år. På Moster befestet han kristendommen som Norges eneste tillatte religion i tingmøtet med kirka og bøndene.

Kong Olav gjester tinget på Moster. Fra forestillinga «I slik ei natt». Jonas Hoff Oftebro spiller kong Olav

Kilder:

Bandlien, Bjørn og Norseng, Per G, Olav den hellige, Store norske leksikon

Brégaint, David, Karl den store, Store norske leksikon

Bjerkestrand, Steinar, Kongen som bærer av nasjonens verdier, www.moster2024.no

Sunde, Jørn Øyrehagen, Kristenretten på Moster 1024 – Byrjinga på ein 250 år lang riksbyggjingsprosess, www.moster2024.no