Spøkelsesbyen San Severino – nordmenn på tur

På veien sørover gjennom Mingardo-dalen ble vi plutselig observant på bebyggelse som klamret seg fast høyt oppe i fjellsiden. Det viste seg å være en forlatt landsby.

San Severino di Camerota ble trolig grunnlagt på 1100-tallet. Bosetningen var i bruk til midt på 1800-tallet. Da landsbyen ble fraflyttet tok befolkningen tilhold lenger nede i dalsøkket.

Landsbyen balanserer ute på klippekanten. Det er flere hundre meter ned til dalbunnen

En smal gangsti ledet oppover til landsbyen. Det var svært tørt i området. Sola steikte fra skyfri himmel. Overalt pilte det små firfirsler

Det er lenge siden det bodde mennesker her opp. Bygningene var stort sett svært forfalne

En rekke av gamle steinbygninger. Fjellene rundt landsbyen var svært høye

Det tar århundrer før gamle solide steinbygninger er helt borte

Bilene kjører forbi nede i det smale dalsøkket. Det er nok 200-300 meter ned til dalbunnen

Landsbyen hadde både en kirke og et slott. Kirken ble innviet etter pesten som herjet på begynnelsen av 1600-tallet

Høye fjell på alle kanter. Landsbyen lå svært godt beskyttet oppe i fjellsiden

Bebyggelsen ligger på ulike platåer i terrenget

Den nye landsbyen nede i dalen heter San Severino di Centola. I bakgrunnen skimtes den nye motorveibrua

Hell og lykke til de som våger seg oppover i åssiden

Kilde:

Reiseleder

Kan være du også vil like

Amersfoort

Evig eies kun et dårlig rykte…(og fire slottsruiner)

Kranjska Gora og Planica